Hater når den nye kjæresten til mamma kommer på besøk. Jente 14

Hei!

Jeg forstår godt at du ikke orker mer av situasjonen, og at det noen ganger føles fristende å rømme. Når man har det dårlig hjemme vil man jo bare vekk fra det. Ut i fra det du skriver høres det ikke ut som mammas nye kjæreste er noe grei mot deg og broren din. Kanskje hun ikke skjønner seg på hvordan man skal snakke med ungdommer? Eller kanskje er hun usikker, og så "tøffer hun seg" for å skjule det?

Det er i alle fall mange ungdommer som skriver til oss om det samme som deg. At det er vanskelig når nye voksne kommer inn i familien. Det var jo ikke du som valgte mammas kjæreste! Selv om mamma er glad i henne og dermed en voksen person som du på en eller annen måte må forholde deg til, så er det ingen krav om at du må ha et nært forhold til henne eller må like henne godt. Men det er jo lurt å finne en måte å klare å være sammen på.

Det er fint å høre at dere som familie sammen har kunnet snakke ordentlig om situasjonen ved middagsbordet. Det høres ut som dere har klart å kommunisere om noe vanskelig selv om dere har vært uenige. Godt gjort!

Har du i de samtalene klart å sette ord på hvordan situasjonen er for deg? Når man blir såra og sint av det andre gjør er det vanligst å begynne å kjefte på den som gjør det. F.eks at du hadde sagt alt du ikke liker med mammas nye kjæreste (sånn som "hun er frekk, irriterende, kommenterer på alt"). Om du hadde sagt sånne ting hadde det lett skjedd at mamma gikk i forsvar og kritiserte tilbake.

Kan du derfor, ved neste samtale dere har med mamma, heller forsøke å si noe om hvordan du har det inni deg? Hva skjer med deg når mammas kjæreste sier ting eller gjør ting du ikke liker? Blir du såra? Føler du at du ikke er viktig nok for mamma? Føler du deg urettferdig behandla? Blir du usikker på deg selv? Man kan ha mange ulike følelser. Fokuser på dine følelser istedenfor å si hva som er galt med mammas kjæreste. Og ennå viktigere: fokuser på det du tror kan løse problemet. F.eks:

• Du kan foreslå at du, broren og moren din gjør ting sammen alene bare dere tre, litt oftere. Det kan være godt å få ha forelderen sin litt for seg selv i perioder, om man lever med nye voksne til daglig.
• Du kan be mamma snakke med kjæresten sin og si at det er fint om hun ikke kommenterer på ting som handler om deg og broren din, og at oppdragelse og veiledning er noe kun mamma skal snakke med dere om.
• Du kan spørre om mamma kan gå mer ut av huset når hun skal være med kjæresten sin i tiden fremover.
• Det er ikke sikkert mamma er enig i slike forslag men det er fint om du prøver å komme med ideer. Da sier du litt om hva du tror kunne hjelpe fremfor å bare si hva som er galt.
• Hvis du også spør moren din om hennes forslag til løsninger, så er hun kanskje med på å tenke litt rundt dette.

Hvis det blir for vanskelig å snakke med mamma på nytt så husk at du kan gå til helsesykepleier på skolen din og snakke fortrolig. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdommer som opplever konflikter med foreldres nye kjærester lignende den du forteller om her. Hvis du vil kan helsesykepleier invitere mamma til en felles prat der du får hjelp til å si det du vil si.

Vi har ellers laget en fin artikkel her på ung som handler om det å takle foreldres nye kjærester, hva som kan være vanskelig og hva som kan være bra. Jeg tror du ville hatt glede av å lese den for å finne flere tips og innspill.

Håper dette ga deg svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no