Noen dager er jeg glad, andre vil jeg bare dø.

Hei,

Vi mennesker trenger andre, vi trenger å bli sett og forstått, og vi trenger vennskap. Du skriver at bestevennen din bor langt unna og dere treffes sjelden. Kan det være at mye av de vanskelige periodene du har, handler om at du kjenner deg ensom?

Du kjenner alle i klassen, men snakker ikke med dem utenom gruppearbeid. Kanskje du må gå litt utenfor komfortsonen din og engasjere deg litt mer sosialt også på skolen - med de du treffer oftere?

Jeg vil oppfordre deg til å ta litt flere sjanser sosialt – når du blir eldre vil du angre på at du ikke turte mer. Hvis du mislykkes, vil du bare bli en erfaring rikere. Spesielt ta sjanser rettet mot andre – snakk med noen du vil bli bedre kjent med og ta initiativ!

-Vis oppriktig nysgjerrighet og engasjement i andre. Spør mer om hva de mener, liker, gjør, hvilke verdier de har og del det samme tilbake.

-Si til de du bryr deg om at du bryr deg om dem, eller vis det ved å ta initiativ til å være sammen.

-Prøv å ikke tolke for mye inn i hva andre sier og gjør, da blir det ofte negativt. Tenk at de har sine grunner som kanskje ikke angår deg.

-Stopp deg selv i grubling og bekymring som tar deg bort fra her og nå, du kan ikke kontrollere fortiden og fremtiden, bare her og nå.

-Sett av litt tid hver dag til å gjøre noe som er bra for deg, noe som gir energi, ikke stjeler energi. Det kan være hva som helst som du liker å gjøre, f.eks. høre på musikk, tur i skogen, tegne, trene, sosialt samvær med mennesker du kan være deg selv sammen med.

-Gi deg selv positive affirmasjoner (selvsnakk). Når noe blir gjentatt mange nok ganger vil underbevisstheten til slutt tro at det er sant.

Husk at din verdi er lik alle andres og du er like viktig som alle andre. Det du har å bidra med i sosiale sammenhenger er like viktig som det andre bidrar med. Ofte dømmer vi oss selv mye hardere enn andre gjør, så pass på å ikke vær en selvmobber.

Mange selvskader for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, løpe deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Du kan også be om samtale på HFU, helsestasjon for ungdom, snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no