Føler det som om mamma tviholder på meg, hva skal jeg gjøre?

Jente, 20

Jeg har noe jeg bare må få ut som begynner å tære på meg. Det er rett og slett slitsomt å bo hjemme, jeg og mamma krangler mye og det ender opp med at jeg mange ganger må bare pakke sammen bagen å kjøre til kjæresten min å være der hos hans familie. Det er bare meg og mamma som nå bor ilag og siden det er bare meg og hun så blir mye lagt på meg. Jeg må kjøre med henne og handle mat med henne og hun trenger meg til hver minste ting, både meg og mamma har egne biler så hun klarer seg meget fint selv, men hun er avhengig at jeg er der og at jeg må være med på alt hun skal gjøre. Sier jeg nei til det så blir hun sint. Det forverret seg etter at hun fikk vite at jeg kjøpte meg bil selv og at jeg og kjæresten forbereder oss å flytte ilag. Jeg føler på en måte at hun tviholder på meg siden jeg er den yngste og siste datteren hennes. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre?. Og jeg er glad i både kjæresten min og mamma, så jeg synes dette er veldig tungt og vanskelig, og jeg blir veldig sliten.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Dette høres vondt og vanskelig ut for deg. Du er 20 år, har kjæreste og bor hjemme hos mamma. Du er glad i begge to, og du ønsker å ha et fint forhold til mamma. Likevel blir det mye krangling mellom dere, særlig når du setter grenser og ikke blir med på alt hun skal gjøre.

Det er ikke godt å si hvorfor mamma reagerer som hun gjør. Du har tanker om at det kanskje er vanskelig for mamma å slippe deg siden du er den yngste datteren hennes? Uansett er der trist at den siste tiden dere bor sammen skal gå med til krangel og dårlig stemning.

Mitt råd er at du finner en måte å snakke med mamma om dette på. Kanskje er det lurt å ha med en tredje person? Dette kan være en slektning dere begge har tillit til. Dere kan også be om hjelp til å snakke sammen på nærmeste familievernkontor.

Det blir viktig at du på forhånd tenker over hvordan du vil ha det med mamma. Hva kan du bidra med, og hva tenker du at mamma må ordne med selv? Snakk ut fra dine egne følelser og behov i stedet for å kritisere mamma. Da er det større sjanse for at hun lytter til deg uten å gå i forsvar.

Du er 20 år og på vei til å bli voksen og selvstendig. Sånn må det være, og dette må mamma tåle. Samtidig skjønner jeg godt at mamma betyr mye for deg. Jeg håper dere finner en måte å snakke sammen på så dere kan nå fram til hverandre og løse dette.

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 28.6.2022