Jeg klarer ikke å slutte å tenke på at jeg kommer til å bli så lav.
Jente, 13
Hei jeg prøvde og finne ut hvor høy jeg kom til og bli, av et mattestykket eller noe. Mammaen min er 1.64 og faren min er 1.78 og jeg landa på 1.62.. og det går bare ikke! Jeg vil ikke være såå lav:( alle på min aldri til og med mindre er så høy som det der til og med høyere. Jeg vet heller ikke om jeg regnet feil men jeg vil ikke bli så lav! er det derfor jeg aldri vokser noe? Det er også mange bukser som jeg vil kjøpe men som er alt for store for meg og det er liksom den minste størrelsen de har!! Hva skal jeg gjøre? Jeg ligner jo mest på faren min og han er 1.78 hvorfor skal jeg da bli noe med 1.60? har jeg fått høyden min fra mamma? Jeg tenker på dette hele tiden jeg klarer ikke slutte og tenke på det, det hjelper heller ikke tenke at jeg er perfekt sånn jeg er, sorry men det funker bare ikke…
Svar
Hei.
De fleste unge har en kraftig vekstspurt i starten av puberteten. Så om du er starten av din pubertet, vil du fortsatt vokse endel.
Men det er stor forskjell på dere i den alderen dere er i nå. Noen er tidlig i puberteten, mens andre er seinere. Derfor er det både urettferdig og feil å sammenligne seg med andre.
Når det gjelder lengdevekst, sier en at jenter slutter å vokse ca 1-2 år etter at mensen kommer og at i løpet av denne tiden er det vanlig å vokse ca 5-10 cm. Hvor høy man bli til slutt avhenger, som du også sier, først og fremst av gener og arv. Og selv om en har samme foreldre, trenger ikke søsken å bli like høye. Og det er heller ikke mulig å si fra hvor du har fått dine gener for din lengdevekst.
Jeg forstår at du har forsøkt å regne deg fram til hvor høy du kommer til å bli, men slike beregninger er aldri helt sikre. Samtidig som det dessverre er lite du kan gjøre med hvor høy du kommer til å bli som voksen.
Bruk heller mindre tid på å bekymre deg for at du ikke blir høyere. Det er gjør deg bare trist og lei. Det er nemlig disse tankene dine som gjøre det vanskelig for deg. Men jeg forstår at du synes det er vanskelig å skulle akseptere seg selv og få tanker om at du er god nok. Husk at det ikke er høyden din som avgjør om andre liker deg. Det er den du er som person med din egenskaper.
Så bli din egen beste venn og gi deg selv trøst i stede for kritikk. Si det samme til deg selv som du ville gjort til en venn som hadde noe ved kroppen som vedkommende var misfornøyd med.
Og snakk med noen om det som er så vanskelig. Det hjelper å snakke med noen når en synes livet er urettferdig og vanskelig.
Snakk først og fremst med dine foreldre. Foreldre er gode til å gi trøst og oppmuntring. Jeg vil også anbefale deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen.
Hun/han har kurver som viser lengdeveksten din og kan si om din utvikling er som forventet og gi deg råd om hva du kan gjøre for å ta vare på deg selv i denne viktige tiden. I tillegg kan dere finne ut hva du kan si til deg selv når du overmannes av tanker som får deg til å kjenne deg misfornøyd.
Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no
Besvart: 13.11.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



