Jeg krangler mye med mamma, hun er sur hele tiden - da blir jeg og sur.

Hei

Jeg forstår godt at du er lei av all kranglingen og surheten mellom deg og mamma. Hvis du føler at hun forskjellsbehandler ved å være mer sur på deg enn de andre i familien er det forståelig at du kan tenke dårlige tanker om henne. Jeg vil tro det ikke er noe godt for deg å ha det sånn!

Når jeg leser det jeg skriver her, lurer jeg på om du strever med mye dårlig samvittighet over tankene som kommer etter at du har kranglet med mamma, eller mamma har vært sur på deg? Det syns jeg ikke du fortjener å ha. For meg høres det ikke ut som at du ikke liker mamma, eller at du egentlig vil at hun skal dø. Det høres mer ut som du ikke liker å krangle med mamma og du ikke liker å bli forskjellsbehandlet av henne. Du kan altså forstå de vanskelige tankene dine som en reaksjon på at det nå for tiden er vanskelig mellom deg og mamma. 

Det kan være mange grunner til at mamma er sur og hever stemmen. Du forteller at ting ble verre etter at hun prøvde å få tak i en medisin. Vet du om mamma er syk, eller om det er noe med helsa hennes som plager henne? Det kan jo hende at mamma egentlig strever med noe i livet sitt som gjør at hun ikke har det bra inni seg. Kanskje føler hun ikke at hun klarer å være mamma for deg slik hun egentlig vil og så ender hun heller opp med å si dårlige ting om deg. Det er typisk at når man egentlig er bekymra eller stressa så ender man opp med å bli sint på andre. Fordi sinne er på en måte en lettere tilgjengelig følelse og lettere å uttrykke.

Hvis du finner en passende anledning kan du snakke med mamma om alt du tenker på. Tror du det vil hjelpe? Si til mamma at du vil snakke om noe som er litt vanskelig for deg, og at du vil hun skal lytte til deg uten å avbryte. Si at du blir veldig lei deg av at dere krangler så mye. Kom med så konkrete eksempler som mulig på det som kan såre deg. Ting hun sier eller gjør som får deg til å føle deg forskjellsbehandlet fra brødrene dine. Eller det hun sier om at du og pappa rotter dere sammen og at du bare er på pappa sin side. Slike kommentarer kan du kanskje oppleve som sårende? Fortell gjerne noe om dine følelser! Fortell at du ofte kan bli sint på henne i etterkant, og at du får tanker du ikke liker å ha i hodet. Og at dette ønsker du en slutt på! Det er modig av deg å forsøke å snakke om dette, for da må du fortelle noe som er litt vanskelig om deg selv. Jo mer du kan si om dine følelser uten å klage direkte på mamma, jo bedre er det.

Si også hva du vil istedenfor: For eksempel at du ønsker deg at dere snakker roligere til hverandre og at mamma også fokuserer på det du får til og det som er fint med bare deg. Jeg tipper, at hvis mamma gjør mer av  dette vil roe ned de vanskelige tankene du kan få. 

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over hvordan tankene dine påvirker forholdet mellom deg og mamma, får meg til å tenke at du er  glad i henne og at du ønsker et bedre forhold til henne. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, når du snakker med henne. 

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon til å gjøre noe med det du syns er vanskelig. Jeg ønsker deg alt godt, skriv gjerne til oss igjen:)

Vennlig hilsen familieterapeuten