Jeg har selvmordstanker. Jeg vet jeg burde si det til noen, men klarer ikke

Hei

Så vondt det må være for deg å ha det sånn som dette. 

Jeg er helt enig i det du sier om at du absolutt burde fortelle noen om dette, men jeg forstår at det kjennes innmari vanskelig. Det å få tanker om at man vil ta sitt eget liv er ikke uvanlig når man opplever å ha det veldig vanskelig. Men det er viktig at du minner deg selv på at dette ikke er en god løsning og at det alltid finnes andre bedre alternativer, men det fordrer at du åpner deg for noen som kan hjelpe deg. 

Jeg blir glad for å høre at du og mammaen din har et så godt forhold at du føler du kan dele det meste med henne. Å dele vonde og vanskelige ting er ikke alltid like enkelt og du er absolutt ikke alene om å kvie deg for det. Når man skal fortelle om ting som er vanskelig kan det for noen være lettere å skrive ned det man vil si. Du kan feks. skrive en mail, sms eller et brev. Du kan eventuelt vise henne det du har skrevet her samt svaret mitt. Kunne det gjort det litt enklere for deg? 

Det er så viktig at mammaen eller pappaen din vet mer om hvordan du har det for å kunne hjelpe deg, støtte deg og passe på deg på den måten som du trenger nå. 

Videre tenker jeg også at det blir viktig at du sammen med en av foreldrene dine tar kontakt med fastlegen din. Fastlegen vil kunne gjøre en vurdering med tanke på hva slags type hjelp som vil være best for deg fremover. 

Husk at du også alltid kan ringe legevakten på tlf. 116 117 og alarmtelefonen for barn og ungdom på tlf. 116 111. 

Jeg legger ved noen artikler som jeg tenker kan være fine for deg å lese. 

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv og hold ut! Det vil bli bedre for deg. 

Med vennlig hilsen psykolog