Livet er veldig tungt

Jente, 16

Unnskylj for at jeg skriver d her men har liksom ikke noen andre å skrive/snakke til, å jeg føler bare for å si litt ting😅 Så, i d siste har livet vært veldi tungt, jeg har 0 venner og går på videregående, jeg har hatt lyst til å droppe ut siden dag 1 å sa det til lærern min, mamma fikk jo ofc vite om det å hun ble sykt sur. Jeg har veldig mye fravær i fagene, men jeg bare klarer ikke å dra meg på skolen om morgenen. Har 0 motivasjon. Jeg føler at jeg er en skuffelse for mamma å pappa. I d siste har selvmordstankene tatt en del over, ikke 100% siden jeg fortsatt lever men jeg bare vet ikke om jeg orker mer av livet, jeg stresser 24/7, vet ikke en gang hvorfor… klarer heller ikke å se tilbake på ting som jorde meg glad utn å bynne å gråte, å jeg klarer ikke å se meg selv i fremtiden. Jeg har en kjæreste jeg har vært ilag med nå i 11 måneder, men han har masse han selv sliter med så vil lzm ikke snakke så mye med han om disse tingene. Unnskylj om du ikke forstår sammenhengen..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint du skriver til oss.

Så vondt å høre at du har det sånn som dette.

Det er ganske vanlig å få tanker om at man bare vil dø når man har det så vanskelig som du har det nå. Slike tanker kan føles skremmende, men de betyr ikke det samme som at man faktisk ønsker å dø. Jeg tenker at de er et sterkt ønske om å få det bedre. Selv om du har det fryktelig vondt nå så finnes det veldig mye god hjelp å få som vil gjøre at du får det bedre, men det fordrer at du tar kontakt med noen.

Jeg anbefaler deg å ringe fastlegen din og be om en hastetime. Si hva det gjelder. Basert på det du forteller vil fastlegen din vurdere hva slags hjelp du trenger og kan hjelpe deg videre i prosessen. Dersom du kjenner på behovet for mer akutt hjelp kan du ringe legevakten på tlf. 116117.

Når man ikke har det bra så er det fryktelig vanskelig å finne motivasjon og komme seg opp om morgenen. Det kan også være vanskelig å konsentrere seg. Dette handler ikke om vilje, men at man rett og slett ikke klarer fordi man har det vanskelig. Jeg tror det blit viktig at foreldrene dine og skolen forstår mer om hvordan du har det. Det kan derfor også være lurt å ha en samtale med helsesykepleier på skolen din som kan hjelpe til med dette.

Jeg sender deg mange gode tanker.

Med vennlig hilsen psykolog.

Besvart: 18.11.2021

Oppdatert: 18.11.2021