Spørsmål og svar

Jeg får tanker som skremmer meg der familien min dør og jeg står med kniv

Jente, 17

I disse coronatider merker jeg fort hvor knyttet jeg blir til familien. Jeg kjenner at jeg er så uendelig glad i dem, men det gjør meg også redd for å miste dem. Det som plager meg, er at jeg ikke ser for meg dem dø på vanlig vis, jeg ser dem for meg på et blodig åsted, med ekle detaljer. Og når hjernen min greier å lukke bort disse tankene, kommer det bare verre: jeg er den som står ned kniven i hånden! Hvorfor tenker jeg sånn når dette er det jeg minst vil at skal skje?! Jeg blir redd for tankene og meg selv, og jeg vet ikke lenger om jeg stoler på meg selv. Når jeg ser en kniv på benken, tenker jeg på hva man kunne gjort med den. Men som jeg ikke får sagt mange nok ganger: JEG VIL IKKE GJØRE NOE MED DEN! JEG VIL IKKE SKADE NOEN! Allikevel blir jeg redd og veldig, veldig skamfull for det jeg tenker. Jeg greier ikke å være glad og jeg må sove hos mamma og pappa, for jeg er redd for å være alene med meg selv. Jeg føler at isolasjonen gjør at jeg får altfor mye tid å tenke og gruble.

Svar

Hei, jente på 17 år!

Fint at du skriver til ung.no!

Du har ingenting å skamme deg over og det er ikke farlig å ha slike tanker selv om de er vonde og skremmende. 

Jeg skal dele med deg hva jeg tenker angående situasjonen din og så kan du se om noe av det gir mening for deg og er noe du kan kjenne deg igjen i.

Jeg tenker at det som skjer med deg er at tankene dine skremmer deg og så forsøker du alt du kan på å ikke få flere slike tanker og da kommer det bare flere av samme tanker eller enda verre tanker. Dette er helt en helt naturlig konsekvens av det å forsøke å presse vekk tanker. Hjernen vår er veldig smart men den er ikke perfekt. Det som typisk skjer når man har tanker man absolutt ikke vil tenke på så gjør man alt man kan for å presse vekk tankene. Da får tankene faktisk veldig mye oppmerksomhet fordi man må jo sjekke om man har tenkt på tanken for å finne ut at man ikke har tenkt tanken. Dette kan vi for eksempel eksemplifisere ved dette tankeeksperimentet: Jeg utfordrer deg til å sette på stoppeklokke på 60 sekunder der du får lov til å tenke på ALT du vil i verden unntatt en rosa bjørn. Dersom du forsøker det vil du fort se at det ikke er mulig å la være fordi du må sjekke om du tenkte på en rosa bjørn for å utelukke at du tenkte på den. Håper det gav mening.

Det andre jeg tenker er at tanker er bare tanker og trenger ikke å ha noe som helst med virkeligheten å gjøre. Det at du tenker på at du skal drepe andre med kniv betyr ikke at du ønsker å gjøre det. Det er helt normalt å få tanker som er helt bisarre, rare, skumle, ekle og forstyrrende. Tanker er ikke farlige på noen som helst måte i seg selv. Det som er vanskelig for mange er at man tror at det er noe galt med å ha slike tanker og at man derfor begynner å ikke stole på seg selv eller å f.eks forsøke veldig hardt å få dem vekk slik at det bare blir mer tanker. Så det er heller hvordan man forholder seg til tankene som blir et problem heller enn tankene i seg selv. For eksempel er det vanlig å få merkelige tanker som f.eks "tenk hvis jeg kjørte bilen inn i tunnelveggen" noen ganger når man kjører bil - men det betyr jo ikke at man ønsker det. Noen synes slike tanker er interessante/rare mens andre blir veldig redde og tenker at det er galt og feil og blir kanskje redde for å sette seg i bilen neste gang selv om de akkurat som deg ikke ønsker å gjøre noe av det som skjedde i tankene. 

Du kan få flere tips til hvordan å forholde deg til vanskelige tanker i denne artikkelen. Jeg tenker at det aller viktigste jeg ville rådet deg til er at du gir opp det å forsøke å presse tankene vekk. Du kan heller øve deg på å se tankene med et litt utforskende og kanskje nærmest humoristisk blikk: "Der kom den tanken igjen, merkelig at det kommer så mange tanker om kniv og død og dreping nå midt under frokosten". Så trenger du ikke å endre eller presse vekk tankene, bare la dem være og fortsette med å gjøre det du har lyst til å gjøre. Du kommer ikke til å utsette foreldre eller andre for noe med kniv selv om du har tenkt det. Tanker er som sagt ikke virkelighet og tanker er absolutt ikke farlige.

Jeg råder deg til å fortsette med å gjøre hyggelige ting med familien og å gjøre ting som er bra for deg selv. Så kan tankene leve sitt eget liv og du trenger ikke å gjøre noe med dem. 

Du er absolutt ikke alene om å synes at denne tiden vi er inne i nå er vanskelig og krevende. Vi har aldri opplevd noe lignende før. Jeg legger ved en artikkel til deg med gode råd om hvordan å ta vare på seg selv i denne spesielle tiden. Du er heldig som har en familie du har det trygt og godt hos. Husk at situasjonen vi har nå ikke varer evig og det blir bedre. Vi skal være sammen med andre igjen men vi vet bare ikke helt når. 

Dersom du ikke klarer å få det bedre og tenker at du blir veldig preget av dette så kan du kontakte noen for hjelp. Da er det lurt å gå til helsesykepleier, Helsestasjon for ungdom eller fastlege for råd videre! Vil du snakke med noen og dele tanker og følelser så kan du bruke f.eks SnakkLittKors på halsen eller Si det med ord

Ta vare på deg selv og masse lykke til fra meg! 

Med vennlig hilsen psykologen 

Besvart: 16.4.2020

Oppdatert: 16.4.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål