Jeg har mye i livet mitt for tiden, er blitt redd og tenker mye.

Hei gutt 16 år.

Ja, her ser jeg at du har mye i livet ditt som gjøre det utfordrende for deg. Og det er bra at du klarer å skrive den ned og sette ord på det hele. Og med så mye påkjenninger på en gang, er det nok naturlig at du kan synes det blir litt mye, blir redd og tenker mye.

Å bli deprimert når livet blir for vanskelig, er veldig vanlig og nesten forventet. Det er kroppen og hodets måte å si i fra at nå er det litt mye og da kan det kjennes godt å gå inn i en litt trist tilstand der ingen krever noe av en. 

Samtidig er det ikke bra at du føler på denne tristheten over lang tid uten å få hjelp. Og jeg ser at du skriver at du skal til BUP, men at du ikke liker å snakke med voksne. Det synes jeg er litt leit, for de voksne ønsker virkelig å hjelpe deg, men du må forsøke å tenke at du kan hjelpe de voksne til å hjelpe deg ved å åpne deg opp og si i fra om hva du trenger. 

Jeg synes du skal fortsette å skrive ned alt som gjør det vanskelig for deg, for det er du virkelig god til.  Og la de voksne som skal hjelpe deg få lese det du skriver. Det kan være et godt utgangspunkt for en god samtale. 

Noen ganger kan det være lurt å snakke med noen anonymt som bare lytter og kan gi deg støtte og råd. Da er Alarmtelefonen for barn og unge et sted du kan henvende deg. Sjekk også ut denne hjelpetelefonen; Snakklitt.no her kan du både snakke og chatte anonymt med noen som kan hjelpe deg. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no