Jeg føler at mamma ikke vil ha oss der.

Hei.

Jeg forstår at det er sårt og vanskelig om du oppfatter og tolker at mamma ikke vil ha dere hos henne. Slike tanker og tolkninger kan virkelig gjøre en trist og få en til å føle seg avvist.

Det er bra at du samtidig oppfatter at mamma er glad i dere og gjør masse for dere, men jeg synes du skal snakke litt med henne om hvordan du oppfatter henne. Det kan hende at du misforstår, eller at det er årsaker du ikke vet om som gjør at hun svarer deg på den måten du forteller.

Og snakk med pappa om hvordan du har det, kanskje dere kan ta en samtale sammen og bli enige om hvordan samværet skal være. Dere kan også kontakte familievernkontoret og få en avtale om samtale der. De hjelper familier til å snakke sammen på en god måte.

Ellers er det viktig at du forstår at det er dine tanker og tolkninger av situasjonen som gjør deg trist og lei. Noen ganger kan det en tenker ikke stemme med virkeligheten, derfor er det, som sagt, lurt å sjekke ut om det du tenker virkelig stemmer. For en kan altså bli lurt av egne tanker.

Så ta en prat med mamma og hør hennes versjon av det hele. Det er ikke alltid så lett å være voksne heller, som kanskje har flere hensyn og ta, og kan synes det er vanskelig å prioritere. Kanskje mamma gjør så godt hun kan, men at hun ikke alltid får det godt nok til?

Jeg vil også anbefale deg å ta en prat med helsesykepleier på skolen. Hun/han snakker ofte med barn og unge som har to hjem og som synes det kan være utfordringer med det. Sammen kan dere finne ut hvordan du kan få få det bedre og hvem som kan hjelpe deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no