Bør jeg fortelle mamma hvordan jeg har det?

Hei jente 16 år. 

Det er veldig fint at du skriver at du har et godt forhold til din mamma. Det å ha en person i livet som man kjenner at man er glad i er viktig for egen trivsel og utvikling. 

Mange ganger så er det slik at man velger å skåne dem man er mest glad i. Det vil si at man forteller ikke alt, spesielt det som er vanskelig. Dette gjør at det kan bli vanskelig å snakke om den siden av seg selv hvis den andre ikke vet hva som skjer i ditt liv. Du skriver at du selvskader deg og gjør det for å mestre- og overleve sterk følelsemessig smerte, som sosial angst kan være. Både for de rundt deg og for deg som påfører deg selv skader, kan det være vanskelig å forstå hvorfor en gjør dette. Noen sier til og med at de ikke føler den fysiske smerten, når de kutter seg selv eller gjør andre ting som man tenker at er smertefulle.

Når man leser om psykiske lidelser, som for eksempel sosial angst, på internett, kan mange kjenne seg litt igjen i dette. Det er helt vanlig, og trenger ikke bety at man har den lidelsen. Symptomene kan ligne mye på det å være sjenert, som ikke er en lidelse i seg selv. Hvis du lurer på om du har sosial angst og ønsker å få vite det med sikkerhet, bør du kontakte helsepersonell. Det finnes hjelp for deg som strever med dette, så ikke vent for lenge med å snakke med noen hvis det begrenser deg mye i hverdagen. Man kan søke hjelp flere steder, for eksempel hos fastlegen, helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom.

Jeg vil råde deg til å ta tak i de problemene du kjenner på. Prøv å finne styrke til å snakke om hvordan du har det uten at du skal sminke på sannheten. Det å sette ord på hvordan du har det kan hjelpe deg til å finne ut hvordan du skal komme ut av det du sliter med nå. Moren din kan nok helt sikkert være til god hjelp og en støttespiller for deg. Kanskje kan det hende at hun vet mer enn du tror om deg? Hun vil nok bli glad for at du velger å dele ditt liv med henne. 

Selv om du velger å snakke med din mor så vil jeg også anbefale deg å snakke med noen som gir deg faglig hjelp. Det å få kartlagt hvordan du har det og hjelpe deg med å finne gode strategier for å håndtere hverdagen med andre vil være fint for deg. Gradvis vil du forhåpentligvis se at ditt behov for å skade deg selv vil gå over.

Legger ved noen artikler du kan lese og håper at svaret vil være til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.