Jeg lurer på om dette kan være en depresjon

Jente, 14

Jeg er mye sint og ekstremt stressa, får av og til vondt i magen av det. I tillegg opplever jeg veldig store humørsvingninger. Er til tider lei meg og har mistet helt motivasjonen. Klarer ikke jobbe med skole, orker ingenting lenger. Har også vanskeligheter med å sovne på kvelden, kan ligge opptil 2 timer i senga uten distraksjoner og blir tilslutt så lei at hender at jeg gråter. Om jeg da våkner på natten er det nesten umulig å legge meg igjen. Lurer egentlig på om det kanskje kan være depresjon? Vet at tenåringer går gjennom en tid men hva skiller det egentlig fra depresjon? Jeg leste i tillegg at det var arvelig og er litt engstelig på at jeg kan ha det sia pappa har det. Har ikke så lyst å fortelle foreldrene mine heller, er jo ikke sikkert at det er depresjon og vil ikke lage noe oppstyr rundt det.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det høres ut som du ikke har det noe godt om dagen.

Du lurer på om det du opplever kanskje kan være en depresjon. Det kan jeg dessverre ikke svare deg på her.

Tegn på depresjon hos barn og unge er:

Trist eller irritabel det meste av dagen, eller nesten hver dag
Mistet interessen for aktiviteter barnet likte før
Vekttap og mindre matlyst
Sover for mye eller for lite
Er energiløs
Føler seg rastløs eller svak
Klandrer seg selv for ting som går galt
Føler seg verdiløs eller har skyldfølelse uten grunn
Mangler konsentrasjon eller har vanskeligheter med å ta avgjørelser
Dårligere karakterer på skolen
Tenker på eller snakker mye om døden

Barn og unge trenger ikke å ha alle disse symptomene for å være deprimerte. Men dersom du har de to første symptomene og minst to av de andre symptomene i minst to uker, kan du ha en depresjon.

Det er riktig som du sier at det finnes en viss arvelighet for depresjon. Det vil si at man er i en noe høyrer risiko for å utvikle depresjon dersom andre i nær familie har det. Det er imidlertid ikke det samme som at man faktisk gjøre det.

Her kan du lese mer om depresjon hos ungdom.

Jeg ser du skriver at du ikke vil fortelle foreldrene dine om dette fordi du ikke er sikker på om et er en depresjon. Det er ikke så viktig hva man kaller det - det som betyr noe er at du har det vanskelig og tenger at foreldrene vet dette slik at de kan hjelpe deg og støtte deg på den måten som du trenger akkurat nå. Videre tenker jeg at det kan være lurt for deg å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg med dette. Du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De vil kunne gi deg god hjelp til å forstå og håndtere det som er så vanskelig på en bedre måte.

Her kan du også lese litt om hvordan du best mulig kan hjelpe deg selv med tanke på depresjon.

Jeg legger også ved flere artikler som jeg tenker vil være fine for deg å lese.

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 7.5.2020

Oppdatert: 7.5.2020