Føler ikke at foreldrene mine liker meg. Føler meg urettferdig behandla.

Hei

Når du forteller om familiesituasjonen din og hvordan foreldrene dine oppfører seg forstår jeg godt at du blir lei deg. Du skriver at du føler at mamma ikke liker deg og at hun er snillere med søsknene dine enn med deg. Du skriver at pappa ikke er tilstede for deg, men når han først er det kommer det sure kommentarer. Da tipper jeg at du føler deg både ensom og oversett? Å føle seg oversett kan være veldig vondt - nesten mer vondt enn å krangle, for når man krangler er man i det minste opptatt av hverandre. Vi trenger å føle oss sett, elsket og akseptert i familien vår. Slik du beskriver din situasjon har du det ikke sånn nå og det er jeg lei meg for å høre.

Du skriver ikke om søsknene dine er yngre eller eldre enn deg. Hvis de er yngre, er det typisk at foreldrene dine gir dem mer oppmerksomhet og virker snillere mot dem fordi de tenker at de trenger det mer, og at du er mer selvstendig og klarer deg selv. Kanskje har de høyere krav til deg enn til dem? Og kanskje har du også endret deg i det siste? Det er vanlig i tenårene å endre holdning ovenfor foreldrene sine. Man blir oftere irritert på dem. Tenåringer har en tendens til å reagere med sterke følelser på små ting (helt normalt) og de trekker seg gjerne litt vekk fra foreldrene sine. Hvis du er den første tenåringen familien har kan det hende foreldrene dine reagerer med å bli mye strenge og sure fordi de ikke helt vet hvordan de skal "håndtere" deg og måten du er på. Men dette er bare en mulig teori fra meg. Gir dette mening i din situasjon, syns du? 

Ellers, vil jeg si at jeg reagerer på at mamma tar leksene dine og gjør de for deg dersom du får en karakter hun ikke er fornøyd med. Det er ikke OK. Det er du som skal lære og det er ditt arbeid lærerne skal vurdere. Hvis mamma ønsker å hjelpe deg med leksene kan dere sette dere ned før du har en innlevering og se på arbeidet ditt sammen (så klart bare hvis du også vil). Og husk at en 3'er er en helt fin karakter, og den er på gjennomsnittet - altså den karakteren flest elever får. En treer i ny og ne er ikke dårlig, det er helt vanlig!

Du spør hvordan du kan få foreldrene dine til å like deg uten at de skal bli sure. Det første jeg vil si er at du ikke alene har ansvar for at de andre i familien skal være i godt humør. Det er mamma og pappa som er de voksne, og aller mest er det de som har ansvar for at stemningen i familien er god og for at dere alle føler dere sett og akseptert. Samtidig er det fint at du ønsker en bedre dialog med foreldrene dine uten at det skal bli krangling. Det er det beste utgangspunktet å ha for at ting skal løse seg. Det er noen lure triks man kan ha i bakhodet når man skal snakke om vanskelige ting med foreldrene sine. Her er mine innspill: 

Ofte, når man har blitt såra sånn som du forteller at du har, er det lett å begynne å anklage motparten (i dette tilfellet mamma og pappa). Man velger ord som bare øker konflikten. Kanskje kan du komme til å si ting som "dere bryr dere jo aldri om meg, dere er aldri fornøyd med deg jeg gjør på skolen..." eller "jeg vet at dere liker søsknene mine bedre enn meg, det ser jeg" eller "dere er jo alltid sure, jeg er så lei av dere". Kjenner du deg igjen i dette? 

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten å anklage, kan det være lettere for foreldrene dine å forstå. For eksempel: "Noen ganger kan jeg føle meg utenfor og mindre verdt, for det virker som dere bruker mye mer tid på søsknene mine og er snillere mot dem. Da føler jeg meg utenfor og jeg tenker ofte at dere er mer glad i dem enn i meg. Jeg skulle ønske dere viste meg mer oppmerksomhet og at vi kunne snakke hyggeligere sammen, for jeg savner det". Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer i familien.

Du kan også si hva du vil at foreldrene dine skal gjøre annerledes. Kunne det for eksempel hjelpe at du og en av foreldrene dine innimellom gjorde ting bare dere to, uten søsknene dine? Kunne det hjelpe om du og mamma satt dere ned og så på skolearbeidet ditt sammen, før du leverte inn og fikk karakter? Kunne det hjelpe at de fokuserte mer på det du gjør som er bra, og at de husket å si det til deg? Andre ting du kommer på som kunne hjelpe deg å føle deg bedre i familien? Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

Håper dette ga deg noen svar og litt inspirasjon til å klare å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det hjemme. Blir det ikke bedre, er det viktig at du snakker med noen andre voksne du stoler på. Sjekk ut hvor du i så fall kan ta kontakt i artiklene jeg har lagt ved under. Alt godt til deg, håper du får det bedre snart<3 

Vennlig hilsen familieterapeuten