Føler at mamma ikke er like glad i meg som i søsknene mine

Hei

Når du forteller om familiesituasjonen din og hvordan du har det med mamma forstår jeg godt at du blir lei deg. Du skriver at mamma alltid er sint på deg, og at du føler hun ikke er like glad i deg som i de andre søsknene dine. Og når hun gjør koselige ting med lillesøsteren din og aldri deg, da tipper jeg at du føler deg både ensom og oversett? Å føle slik kan være veldig vondt - nesten mer vondt enn når man krangler, for da er man i det minste opptatt av hverandre. Vi trenger å føle oss sett, elsket og akseptert i familien vår. Slik du beskriver din situasjon har du det ikke sånn nå og det er jeg lei meg for å høre.

Hvis man har småsøsken eller søsken med ekstra utfordringer (som f.eks diabetes) er det typisk at foreldre gir dem mer oppmerksomhet og virker snillere mot dem fordi de tenker at de trenger det mer. Kanskje tenker moren din også at du er mer selvstendig og klarer deg bra selv. I tillegg kan det hende hun har høyere krav til deg enn til de andre søsknene dine.

Og kanskje har du også endret deg i det siste? Det er vanlig i tenårene å endre holdning ovenfor foreldrene sine. Man blir oftere irritert på dem. Tenåringer har en tendens til å reagere med sterke følelser på små ting (helt normalt) og de trekker seg gjerne litt vekk fra foreldrene sine. Hvis du er den første tenåringen familien har kan det hende moren din reagerer med å bli mye streng og sur fordi hun ikke helt vet hvordan hun skal "håndtere" deg og måten du er på. Men dette er bare en mulig teori fra meg. Gir dette mening i din situasjon, syns du? 

Du spør hvordan du kan få mer kvalitetstid med mamma, men at du ikke vil snakke med noen andre om det, i tilfelle mamma skal bli sur. Det første jeg vil si er at du ikke alene har ansvar for at de andre i familien skal være i godt humør. Det er mamma som er den voksne, og aller mest er det hun som har ansvar for at stemningen i familien er god og for at dere alle føler dere sett og akseptert. Samtidig er det fint at du ønsker en bedre dialog med henne uten at det skal bli krangling. Det er det beste utgangspunktet å ha for at ting skal løse seg. Det er noen lure triks man kan ha i bakhodet når man skal snakke om vanskelige ting med foreldrene sine. Her er noen forslag: 

Ofte, når man har blitt såra sånn som du forteller at du har, er det lett å begynne å anklage motparten (i dette tilfellet mamma). Man velger ord som bare øker konflikten. Kanskje kan du komme til å si ting som "du bryr deg jo aldri om meg, du sier jo at alt jeg gjør er feil." eller "jeg vet at du liker søsknene mine bedre enn meg, det ser jeg" eller "du er alltid sur, jeg er så lei av deg". Da snakker du om henne og ikke om deg og hun kan få behov for å forsvare seg fremfor å høre på deg. og det du har å si. Kjenner du deg igjen i dette? 

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten å anklage, kan det være lettere for moren din å forstå uten å bli sint eller sur. For eksempel: "Noen ganger kan jeg føle meg utenfor og mindre verdt, for det virker som du bruker mye mer tid på lillesøster enn på meg. Jeg opplever at du er snillere mot henne når du hele tiden gjør ting med henne. Jeg føler meg utenfor og jeg tenker ofte at du er mer glad i søsknene mine enn i meg. Jeg skulle ønske du viste meg mer oppmerksomhet og at vi kunne gjøre koselige ting sammen vi to og, for jeg savner det". Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer mellom deg og mamma. Si konkret hva du vil ha. Da kan det hende hun blir vekket litt opp og skjønner hvor viktig hun fortsatt er for deg.

Du kan også si hva du vil at mamma skal gjøre annerledes. Si at du ønsker deg at mamma fokuserte mer på det du gjør som er bra, og at hun husker å si det til deg. Andre ting du kommer på som kunne hjelpe deg å føle deg bedre med henne? Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

Håper dette ga deg noen svar og litt inspirasjon til å klare å snakke med mamma om hvordan du har det hjemme. Blir det ikke bedre, er det viktig at du snakker med noen andre voksne du stoler på. Helsesykepleier trenger ikke nødvendigvis snakke med mamma selv om du går og snakker med han/henne. Helsesykepleier har taushetsplikt og du har lov til å gå dit uten å si ifra hjemme først. Sjekk ut hvor du i så fall kan ta kontakt i artiklene jeg har lagt ved under.

Alt godt til deg, håper du får det bedre snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten