Mamma er mye sint på meg, det føles som om hun ikke liker meg. Jente 13

Hei

Når du forteller om hvordan du har det med mamma forstår jeg godt at du blir lei deg. Du skriver at mamma alltid er sint på deg, og at du føler hun ikke liker deg like godt som søstrene dine. Da tipper jeg du føler deg litt ensom og alene hjemme? Å føle slik kan være veldig vondt - nesten mer vondt når det skjer innad i familien. Vi mennesker trenger å føle oss sett og elsket av foreldrene våre, uansett alder. Slik du beskriver din situasjon har du det ikke sånn nå og det er jeg lei meg for å høre.

Hvis man har småsøsken er det typisk at foreldre gir dem mer oppmerksomhet og virker snillere mot dem fordi de tenker at de trenger det mer. Kanskje tenker moren din også at du er mer selvstendig og klarer deg bra selv og at du tåler mer enn søstrene dine? For eksempel at du må klare å vente på tur på badet, til forskjell fra lillesøster som ikke er tålmodig nok, eller ikke skjønner at man må vente på tur. I tillegg kan det hende moren din har høyere krav til deg enn til søstrene dine når det gjelder evne til å planlegge, klare å styre skjermbruk, og lignende.

Og kanskje har du også endret deg i det siste? Det er vanlig i tenårene å endre holdning ovenfor foreldrene sine. Man blir oftere irritert på dem. Tenåringer har en tendens til å reagere med sterke følelser på små ting (helt normalt) og de trekker seg gjerne litt vekk fra foreldrene sine. Hvis du er den første tenåringen familien har kan det hende moren din reagerer med å bli mye streng og sur fordi hun ikke helt vet hvordan hun skal "håndtere" deg og måten du er på. Men dette er bare en mulig teori fra meg. Gir dette mening i din situasjon, syns du? 

Du skriver at du ikke helt vet hvordan du skal ta dette opp med mamma. Det skjønner jeg godt! Det er vanskelig å prate med foreldre om såre ting og om følelser. Men du kan sjekke ut det jeg har skrevet under, og se om du kan få noen tips ut i fra det:

Ofte, når man føler seg urettferdig behandlet, sånn som du forteller at du føler, er det lett å begynne å anklage motparten (i dette tilfellet mamma). Man kan komme til å si ting som bare øker konflikten. Kanskje sier du: 

"Mamma, du er alltid sint på meg du! Du bryr deg jo aldri om meg, du sier at alt jeg gjør er feil." eller "jeg vet at du liker søstrene mine bedre enn meg, du blir aldri sint på dem". 

Hvis du sier slike ting så snakker du egentlig bare om mamma og ikke om deg og hun kan få behov for å forsvare seg fremfor å høre på deg og det du har å si. Gir det mening? 

Men hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten å anklage, kan det være lettere for moren din å forstå uten å bli sint eller sur. For eksempel: 

"Mamma, noen ganger føles det som om du ikke liker meg like godt som søstrene mine. For meg ser det ut som at du ikke kjefter på dem like mye som du kjefter på meg. Jeg blir lei meg når du sier at du tror jeg ikke klarer å få sommerjobb, jeg føler at du ikke støtter meg. Jeg skulle ønske du viste meg mer oppmerksomhet og at vi kunne ha en mer hyggelig tone mellom oss vi to og, for jeg savner det". 

Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer mellom deg og mamma. Si konkret hva du vil ha. Da kan det hende hun blir vekket litt opp og skjønner hvor viktig hun fortsatt er for deg.

Du kan også si hva du vil at mamma skal gjøre annerledes. Si at du ønsker deg at mamma fokuserte mer på det du gjør som er bra, og at hun husker å si det til deg. Andre ting du kommer på som kunne hjelpe deg å føle deg bedre med henne? Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

Hvis du klarer å snakke med mamma på en slik måte har du fått til noe bra!
Håper dette ga deg noen svar og litt inspirasjon til å klare å snakke med mamma om hvordan du har det hjemme. Blir det ikke bedre, er det viktig at du snakker med noen andre voksne du stoler på. Sjekk ut hvor du i så fall kan ta kontakt i artiklene jeg har lagt ved under.

Jeg ønsker deg alt godt, håper det blir bedre mellom deg og mamma snart<3

Vennlig hilsen familieterapeuten