Søstrene mine tar mye energi i familien. Føler meg ikke sett. Jente 15

Hei

Når du forteller om familiesituasjonen din og hvordan du har det hjemme forstår jeg godt at du kjenner du trenger en pause. Det er vondt å ikke føle seg sett eller hørt at foreldrene sine. Selv om søstrene dine krever mye energi er det viktig at mamma og pappa klarer å se deg og, og gi deg det du trenger. Du er også barnet deres.

Kan det hende at søstrene dine har andre og større behov enn deg akkurat nå som gjør at de trenger foreldrene deres mer? Det er typisk, at om foreldre har barn som krever noe ekstra (fordi de strever, eller rett og slett fordi de er små) så glemmer de litt det barnet som er stor og selvstendig. Og i tillegg forteller du at mamma strever selv. Kanskje tenker foreldrene dine at du klarer deg bra på egenhånd og at du er moden og selvgående. Og så glemmer/orker de ikke å vise deg den oppmerksomheten du egentlig fortjener og trenger. 

Det kan være vondt, men det er viktig at du viser at du ønsker mer kontakt. Det er også viktig at du sier ifra om grensene dine dersom du ikke liker at de forteller andre i familien om gutter du møter, o.l. Du har krav på privatliv og du bør få styre selv hvilken informasjon om ditt liv som foreldrene dine deler med andre. 

Du skriver at du har prøvd så og si alt. Det er fint å høre at du har forsøkt å stå opp for deg selv. Men jeg tenker at du ikke må gi opp og at du bør prøve å snakke med moren og faren din på nytt. De trenger å forstå mer av hvordan det er å være deg i familien for bare da kan de gjøre en endring. Mange ganger handler det ikke om hva man sier men hvordan man sier det.

Her er noen tips til hvordan du kan snakke med foreldrene dine:

Forsøk å snakke med dem når det er rolig rundt dere og det er god tid. Helst når dere ikke krangler fra før. Og helst når søstrene dine ikke er der. Planlegg litt hvordan du skal si ting til dem, skriv det gjerne ned så du kjenner deg trygg på at du får sagt det du vil. Snakk ut ifra deg selv og din opplevelse! For ofte, når man ikke føler seg bra behandlet, så er det lett å begynne å kjefte. Man sier ting som bare gjør foreldrene ennå strengere eller sintere. Kanskje kan du komme til å si ting som:

"dere bryr deg jo aldri om meg, dere bare bestemmer over meg." eller "jeg vet at dere liker søstrene mine bedre enn meg, dere gir dem mer oppmerksomhet enn meg". Da kan det oppleves som at du klager på foreldrene dine og de kan få behov for å forsvare seg fremfor å høre på deg og det du har å si. Gir det mening? 

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten klage på dem, kan det være lettere for dem å forstå deg uten å bli irritert på deg. For eksempel kan du si: 

"Noen ganger lurer jeg på om dere liker søstrene mine bedre enn meg, for  jeg opplever at dere bruker mer energi på dem enn på meg. Det sårer meg. Jeg skulle ønske dere snakket mer med meg før dere bestemte regler som gjelder meg. Jeg liker ikke at dere snakker om guttene jeg møter til de andre i familien". 

Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hva du syns. Du kan også si hva du vil at foreldrene dine skal gjøre annerledes, f.eks at du vil de skal bruke mer tid sammen med deg eller slutte å si ting om deg til andre i familien. Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

Jeg håper dette ga deg noen svar og litt inspirasjon til å klare å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det hjemme. Blir det ikke bedre, er det viktig at du snakker med noen andre voksne du stoler på så du ikke går alene med alle vanskelighetene. Sjekk ut hvor du i så fall kan ta kontakt i artiklene jeg har lagt ved under.

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten