jeg har det ekstremt vanskelig, tørr ikke snakke om det. Hjelp meg..

Jente, 15

Hei. Jeg har det ekstremt vanskelig. Har opplevd mange år med ekstremt mye krangling hjemme. Hele familien min er ødelagt. Jeg føler meg ekstremt alene, tom og ingenting gir mening lenger. Sliter også mye med selvtillit og klarer ofte ikke å spise eller se meg i speilet. Jeg vil bare dø. Jeg stresser mye, spessielt i sossiale situasjoner. Føler at alle dømmer meg. Jeg trenger hjelp før jeg ikke klarer mer, men jeg klarer ikke å snakke om det. Det føles ut som noe er galt med meg. Hjernen min har lyst til å slippe alt ut, men det er som at noe i kroppen min stopper meg. Psykisk er jeg helt utslitt og jeg føler meg overbelastet. Jeg har så mye å tenke på at hodet mitt føles ut som det eksploderer. Jeg prøver ofte å holde alt inni meg, men det fører bare til panikkanfall og sammenbrudd. I dag lå jeg på badet i over 1 time og strigråt mens jeg håpet på at noen skulle drepe meg så jeg slapp å gjøre det selv. Jeg er redd for hva jeg kan komme til å gjøre når ting er på sitt verste. Hjelp meg

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Du har det tøft og vondt nå, og da kan alt kjennes håpløst og det er vanskelig å ha troen på at det vil bli bedre. Men vit at det finnes hjelp og håp!

Det er bra du ser at du trenger hjelp, det er en viktig start! Du beskriver en vanskelig oppvekst og hverdag nå. Når du har klart å stå i alt dette over tid, tenker jeg også at du har mye styrke i deg. Kanskje føles det ikke slik for deg nå, men jeg håper du kan få troen på deg selv og egenskapene du har i deg, de vil være til god hjelp for deg videre i livet. Vit at det ikke er noe galt med deg!

Nå er det viktig at du oppsøker hjelp som kan gi deg behandling. Du skriver at du ikke klarer å snakke om det, kanskje du heller kan vise det du har skrevet til oss, og vårt svar? Mange ungdom synes det er lettere. Det viktigste er at du prøver helt til du får det til! Kontakt fastlegen din eller helsestasjon for ungdom der du bor. De kan eventuelt henvise deg til BUP. Du kan også få hjelp hos et familievernkontor. Vit at du alltid kan ringe alarmtelefonen på 116 111.

Jeg heier på deg, husk at du kan få det bedre!

Sender deg en varm klem <3

Hilsen psykologen

Besvart: 19.5.2020

Oppdatert: 19.5.2020