Hvorfor liker jeg ikke å spise sammen med folk?

Hei jente 15 år. 

Så fint at du skriver til ung nå som du er så usikker på hvorfor du har det slik du skriver. Det er også fint å lese at du går til psykolog, håper du får god hjelp med dine utfordringer der. 

Det kan være mange grunner til at både barn og ungdom ikke liker å spise sammen med andre. Mange tenker at det å spise er personlig og følsomt og blir da sjenerte når de gjør det i barnehage, skole osv. Noen kjenner mest på denne usikkerheten når de spiser med andre, ikke så mye med familien rundt seg. Men, dette er veldig forskjellig. Mange som kjenner på denne usikkerheten når det gjelder måltider har også en sjenanse når de er i nye situasjoner sammen med andre. 

Du skriver videre at du har selektiv mutisme som betyr at du i visse situasjoner sliter med å snakke (blir taus) med andre. Dette er en sjelden tilstand der du selektivt ikke snakker i visse sammenhenger. Du spør så videre om det heller kan være selektiv spiseforstyrrelse du har siden du ennå har denne usikkerheten når det gjelder å spise med andre. Det er helt normalt at mange tilstander/diagnoser kan ha tilleggsproblemer. Dette er en av grunnene at det er så viktig å arbeide med hele mennesket (deg) når man legger opp til samtaler for at du skal få det bedre med deg selv. 

Man vet ikke helt hvorfor noen utvikler selektiv mutisme, men en av forklaringene kan være at det ligger en angstproblematikk i bakgrunnen. Denne usikkerheten kan helt fra barneårene gi deg utfordringer som ikke bare har med pratingen å gjøre. Det er kanskje derfor du kjenner på at det er vanskelig å spise sammen med andre? Jeg kan legge ved en artikkel om angst, så kjenner du deg kanskje litt igjen?

Uansett hva forklaringen er så er det viktig for deg å trene og atter trene på å meste det du synes er vanskelig. Du kan prøve å tenke gjennom ulike typer mat som du synes er lettere eller vanskelig å spise. Velg da den lette maten når du er sammen med andre og spis deg mett før eller etter at du er i en situasjon der du må spise sammen med andre. Dette kan gjøre det slik at du slipper å bruke så mye energi på spisingen. Når du da ser at det begynner å bli bedre for deg så kan du prøve å gå over til neste trinn for å utfordre deg med å spise en annen type mat igjen. Gjør du dette over tid så kan det hende at du klarer å slappe av og ikke tenke så mye på at du spiser sammen med andre.

Mange synes at det er lettere å øve seg med noen de kjenner godt og som også vet om det du sliter med. Kanskje kan kjæresten din være fin å øve sammen med?

Sender deg mange gode tanker og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.