Spørsmål og svar

Jeg strever litt med alt og alt virker håpløst....

Gutt, 17

Hei, i det siste så har jeg strevd litt med alt egentlig. jeg liker ikke å snakke med folk om det for når jeg er i humør til å snakke om ting så trekker jeg meg tilbake fordi jeg føler jeg er innpåsliten fordi de ikke virker interesserte i å snakke med meg om det. jeg har vært fast i en endeløs sirkel hvor jeg bare sitter å venter på at noe bra skal skje, livet mitt har bare vært på vei ned siden i fjor høst. jeg mistet alle vennene mine, jeg havnet i trøbbel med politi, og jeg måtte flytte til ny by. jeg føler jeg ikke passer helt inn her og jeg finner meg ikke helt til rette, jeg føler meg ganske ensom. alle snakker om russetiden og jeg har enda ikke gruppe. ikke det at jeg stresser, men viser poenget mitt med at jeg ikke føler meg hjemme noe sted, selv med mange venner. jeg klarer ikke å legge fra meg dop selv om jeg testes, jeg drikker for mye, karakterene går i dass, usikkerheten min på kroppen blir verre, ting jeg elsket funker ikke lenger og alt virker håpløst. hva burdejeggjør?

Svar

Hei gutt 17 år

Takk for at du kan dele med oss hvordan du har det.  Jeg forstår at du strever og at det kan virke håpløst å få til en endring. Du er ikke alene og ingenting er umulig så ikke gi opp!

Har du  noen rundt deg du kan prate med? Foreldre, lærer eller andre voksne du har rundt deg?

Du trenger ikke gå med alle tankene og bekymringene dine helt alene! Vi trenger alle hjelp innimellom og det er helt ok. Når man går med alle sine tanker og følelser og utfordringer helt alene så vil man tilslutt ikke finne gode løsninger. Kanskje alkohol og rus har blitt en strategi for deg for å dempe alt det vonde du bærer på?

Det å finne plassen sin er ikke alltid lett. Noen gjør det lett og andre strever mer. Slik jeg forstår deg så er du ekstra oppmerksom på de signaler dine venner sender deg og at du kanskje trekker deg tilbake  når du egentlig trenger å prate. Det er ikke en uvanlig strategi. Men noen ganger så misforstår vi de andre og tror at de ikke vil lytte til oss. Det trenger ikke være sant men noe i oss for oss til å føle oss i veien eller til bry. Da må man utfordre seg og våge og ta den plassen. Våge og snakke med andre selv om vi kanskje er redd.

Du har også flyttet og det gjør jo at du kanskje har måttet bli kjent med nye?  Det å bli kjent og trygg kan ta tid.

Jeg syns du skal bestille time hos fastlegen din og be om henvisning til psykolog. Det å få  hjelp til å endre på  noe man føler seg fastlåst i kan hjelpe deg til å få et bedre liv og mer energi.

Har du noen interesser? Noe du liker å gjøre? Trening? Dette er også arenaer du kan møte noen nye venner på. Samtidig som det er sunt for både kroppen din og den psykiske helsen.

Selv om du føler deg alene og ensom så er du ikke alene om det. Du trenger ikke løse alt på egenhånd eller sitte og vente på at noe skal skje. Av og til må vi hjelpe oss selv i gang!

Du kan også be om en samtale med sosiallærer eller helsesykepleier på skolen din.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til. Jeg heier på deg!

God klem.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 9.6.2020

Oppdatert: 9.6.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål