Krangler, kaster ting, sulter meg, kutter meg. Hvordan snakke med psykolog?

Jente, 15

jeg r drittlei av alt! er ganske sikker på at jeg har hvert deprimert ihvertfall ett år snart, har angst og sinneproblemer, ingenting er diagnoser men er veldig sikker på at jeg har det, krangler veldig ofte hjemme og det blir så ille at jeg begynner å kaste ting på de, knuse ting og bruker vold. så kommer skolen. pleier ofte å nekte å gå på skolen etter en krangel og det har hvert veeeldig ofte nå, får dårlig karakterer og MANGE anmerkninger har bar gitt opp.orker bare ikke å gå på skolen, vanskelig å komme opp av senga og konsentrere meg, Er sur og irritert hele tida og er drittlei av det. jeg pleier ofte å sulte meg selv i sånn 1 dag og kutte meg osv. de har fjerna døra mi. Foreldrene mine drar til familiesenteret for å få hjelp meg d hjelper ikke en dritt, jeg nekter selv å dra dit. men har endelig sagt ja til psykolog men vet ikke hvordan jeg skal klare å snakke. klarer så vidt å snakke med bestevenninna mi og vi snakker om alt men det er bare så vanskelig. vil ikke være til bry.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 15 år!

Kjære deg, det høres ut som du har veldig mye å tenke på og at du har mange følelser inni deg som kommer ut på litt ulike måter. Dette høres slitsomt ut for deg. Det er slik at følelser kan være gode "kompass" som forteller oss noe om behovene våre og hva vi ønsker/trenger men noen ganger kan følelser være vanskelige å håndtere og da kan man trenge hjelp til å få satt ord på det man føler og få kanskje nye/andre måter å regulere følelsene sine på. Det at du kutter deg, sulter deg, blir voldelig og kaster ting sier meg om at du har veldig mye inni deg som du får ut på disse måtene nå. Det å gå i terapi/få hjelp kan handle veldig mye om å lytte til egne følelser, få uttrykt egne følelser, få råd og veiledning til hvordan å uttrykke seg og regulere følelser på.

Det er vondt å ha det som du har det nå. Veldig flott at du har sagt ja til å gå til psykolog. Dette er et stort steg og var kanskje ikke så lett for deg siden du skriver at du "endelig" har sagt ja. Du gruer deg for å åpne deg/snakke og dette skal du vite at du ikke er alene om. Det er veldig mange som kommer til meg som forteller at de gruer seg og har det vanskelig med å komme. Husk at psykolgen/din behandler vil hjelpe deg med å sette ord på det som er vanskelig. Det er ikke ditt ansvar alene.

Jeg heier på deg og håper at du klarer å sette ord på hvordan du har det litt etter litt. Det er lurt om du klarer å forsøke å "holde ut" følelsene dine nå i perioden fram til du skal til psykologen også. For eksempel oppfordrer jeg deg til å forsøke å la være å sulte deg eller kutte deg dersom du klarer det. Dette er strategier som noen kan oppgi at fungerer litt på kort sikt men som gjør det verre på lang sikt. Kroppen blir veldig sårbar av for lite mat og det å se seg selv kutte seg selv er et ganske sterkt signal. Forsøk å behandle deg selv litt mer som du ville behandlet andre - altså med respekt og forståelse. Dette kan være veldig vanskelig men det kan være et effektivt perspektiv å ha med seg.

Ønsker deg alt godt og håper du snart får det bedre. <3

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 14.6.2020

Oppdatert: 14.6.2020