Vanskelig å sette ord på selvskading og selvmordstanker. Hva gjør jeg?

Hei, jente på 13 år!

Det høres ut som du er klar over at du trenger hjelp og det er bra at du ønsker å ta tak i dette før det går lenger.

Du forteller at det er vanskelig å sette ord på hva du føler. Dette er det helt sikkert mange som kjenner seg veldig igjen i - samtidig så er det også slik at veldig ofte så er det vanskeligst i starten og så vil dette løsne etterhvert som du kommer i gang. Jeg tenker at det ofte vil være verst å grue seg og bedre når man har gjort det.

Du forteller at det er vanskelig å snakke både med venner og med familie. Det er helt sant at helsesøster/helsesykepleier kan være et lurt sted å begynne når det er slik. Husk at helsesykepleier er vant til å snakke med mange andre som kjenner på noe av det samme slik at det vil være gode råd å få. Dersom du ikke klarer å sette ord på det muntlig så kan du skrive ned noen stikkord som du viser til helsesykepleier eller du kan vise spørsmålet som du sendte inn til ung.no. Da vil vedkommende forstå at du ikke har det bra og helt sikkert hjelpe deg videre med samtalen.

Du forteller at du har et godt liv og stiller dermed spørsmålstegn ved hvorfor du har det som du har det. Dette er ikke alltid så lett å vite. Samtidig så er det viktig å huske på at det er vanlig å ha vanskelige perioder i livet selv om man i utgangspunktet har mye å være glad for/mye som er trygt også. Det at du har det vanskelig nå betyr ikke at det alltid skal føles sånn. Det kan hende du har kommet inn i en vond spiral der mange til blir vanskelig på eng gang. Da er det lurt å få hjelp til å snu dette og jeg tenker at du bør gå til helsesøster slik som du var litt inne på selv også.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Sender deg gode tanker

Med vennlig hilsen fra psykologen