Spørsmål og svar

Jeg får sinneutbrudd, men foreldrene mine godtar ikke et unnskyld!

Jente, 15

Hei Jeg er ofte den som sier unnskyld hjemme, og til god grunn. Jeg får ganske ofte sinneutbrudd noe jeg vil tro kommer av at jeg skulle ønske jeg kunne bestemme mer selv og at mamma og pappa skulle lytte mer på ideene mine. Jeg er veldig glad i dem, men jeg ender ofte med å si at jeg skulle ønske de var døde eller skulle dø. Selvfølgelig mener jeg ikke det eller noe av det andre stygge jeg sier, men allikevel sier jeg det. Det er også sånn at det har kommet slike sinneutbrudd før. Ofte har jeg kjempedårlig samvittighet etterpå og prøver derfor å si unnskyld. Men nesten hver gang jeg sier unnskyld blir mamma og pappa oppgitte og sier at det ikke hjelper å si unnskyld, og at det eneste som hjelper er hvis jeg endrer oppførselen min. Dette gjør meg veldig trist og såret fordi jeg skulle ønske de tok imot unnskyldningen min. Hva kan jeg gjøre for å greie å kontrollere følelsene mine? Hvordan skal jeg greie å leve med at de ikke tar imot unnskyldninene mine? Hvordan kan vi få et bedre forh

Svar

Hei jente 15 år.

Det beste å gjøre når man blir veldig sint, er ofte å gå ut av rommet, altså forlate den situasjonen som har skapt sinnet. Noen kan bli provoserte av at man går vekk, men kanskje du kan avtale på forhånd med foreldrene dine at det er det du kommer til å gjøre. 

Utenfor rommet er det lurt å telle inni seg, trekke pusten og roe seg ned før man går tilbake til de andre.

Når du avtaler dette med foreldrene dine så kan du også benytte sjansen til å si til dem at du jobber med å ikke bli så sint. 

Det å bli veldig sint kan skje nesten automatisk noen ganger. Inni oss kan vi ha noen vaner og regler som settes i gang med en gang vi kommer i en situasjon som føles lik den forrige situasjonen hvor vi ble sinte.

Kanskje har det blitt en automatisk vane hos deg å bli sint og deretter si ting som du egentlig ikke mener? 

Det går an å øve seg opp til andre vaner og automatiske tanker. Det er lurt at du allerede nå har tenkt gjennom hvilke situasjoner du blir sint i, for med en gang du vet det så vil du ha muligheter til å kjenne igjen på forhånd at dette er en situasjon hvor du pleier å bli sint. Kanskje kan du allerede da forhindre at det skjer, ved at du avslutter diskusjonen med en gang?

Dersom situasjonen ikke blir avbrutt, så er det lurt, slik jeg skrev over, at du går unna og trekker pusten før det går for langt. Da kan hjernen din komme på at du ikke egentlig har lyst til å si vonde ting til foreldrene dine, og at foreldrene dine mer ønsker at du skal forandre noe heller enn å si unnskyld.

Kanskje du kan ha som sommerprosjekt å bli bedre kjent med deg selv og sinnet ditt. Da viser du nettopp til foreldrene dine at du seriøst jobber med saken. Og da kan det hende at de faktisk tar i mot unnskyldningene dine, for det fortjener du virkelig.

Etterhvert som du viser at du blir mindre sint, så vil du kanskje få flere muligheter til å snakke med foreldrene dine og legge frem meningene dine på en slik måte at de vil lytte til deg, i stedet for bare å "vente på" at du blir sint.

Jeg har lagt ved noen artikler til deg som du kan lese. Bruk litt tid på dem. Det står enda mer der om hvordan du kan jobbe med sinnet ditt.

Lykke til!

 

 

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.

Besvart: 25.6.2020

Oppdatert: 25.6.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål