Jeg kranglet med faren min, skrek til ham og angrer. Jente 14 år

Hei jente 14 år

Jeg håper det går fint hjemme hos dere og at situasjonen har roet seg. Jeg svarer jo dessverre flere dager etter hendelsen du forteller om. 

Jeg tenker at det er helt greit å bli så sint noen ganger. Sinne er helt naturlig, og man tar gjerne ut sterke følelser når man er trygg. Det er veldig fint på mange måter å kunne bli sint. Da får man reagert på det som er urettferdig, og man kan få mye energi av det. 

Men jeg skjønner at det ble litt voldsomt. Det aller beste man kan gjøre når noe sånt skjer er at man snakker sammen etter hendelsen. Det kan være lurt da å vente litt, så man er rolig og ferdig med situasjonen. Faren din begynte og gråte, og du var sint. Det er helt greit at dere viser hverandre litt følelser. 

Du kan jo tenke på hvorfor du ble så sint. Vi mennesker blir gjerne veldig sinte om vi føler oss tråkka på. Var det noe som gjorde deg spesielt sint? Du kan forsøke å si noe om det til faren din. 

Du skriver at du aldri har kranglet med faren din sånn før. Nå er du ungdom, og ungdomstiden kan i mange hjem også innebære noen krangler. Du er stor, og du skal etterhvert finne din egen vei. For familier kan denne tiden være krevende. Jeg tenker at foreldre til ungdommer bør tåle at humøret svinger litt og at det lille barnet har blitt stort. Det kan tenkes at det kommer noen flere krangler hos dere også. Hvis man har med seg en god relasjon så tåler forholdet mellom foreldre og barn mye. 

Jeg legger ved flere artikler til deg!

Skriv gjerne til oss igjen!

<3

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no