Jeg har møtt en fantastisk gutt det siste året. Liker han sykt godt.

Hei jente 18 år!

Beklager sent svar! 

Det er helt naturlig og vanlig å kunne kjenne på usikkerhet her. Samtidig så er det litt slitsomt for begge to når begge ikke helt vet hva de vil. Som en mulig løsning så har jeg følgende forslag: 

Selv om man kanskje ikke føler seg klar for et forhold, så kan man fortsatt møte noen og ville være med dem. Da kan det være lurt å spørre seg selv om man kanskje vil være i et forhold med den personen allikevel?

Jeg tenker hvorfor trenger et forhold å være så komplisert? Kan man ikke være sammen, ha det fint, oppføre seg ordentlig og snakke sammen underveis?

Noen liker ikke å ha "merkelapper" på ting, men lever som om de er i et forhold. Så lenge man er ærlige med hverandre om hvor man står, og hva man tenker og føler, så kan det gå fint. 

Følelser kommer nok, eller er der nok, allerede for begge to. Og det skal dere egentlig bare være takknemmelige for. Det viser at dere bryr dere om hverandre og at det betyr noe, og det ønsker man, uansett om man kalles kjærester eller ikke. 

Når du er usikker spør deg selv:
Er det noe i forholdet som egentlig har endret seg?
Er det noe annet enn det jeg trodde?
Er dette noe jeg går igjennom alene, og kommer det til å gå over?
Kan jeg gi det litt tid og heller se litt større på det: trives jeg egentlig i forholdet, er han en god gutt som jeg har det fint med og liker å være med? Kan jeg da jobbe med mine egne tanker og følelser? Kan jeg gi meg selv en liten pause fra disse tankene, og bare være? Ha det fint og kose meg med han.

Vi har flere artikler som kan hjelpe deg og dere. Les disse, de ligger under svaret. Ønsker deg alt godt og lykke til med kjærligheten!

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.