Jeg er forlovet, men jeg er ikke helt sikker.

Hei

Gratulerer med å være forlovet. Du skriver at du er 16 år. Jeg tenker at det er ganske tidlig å være forlovet i den alderen, og særlig når man ikke er helt sikker på kjæresten sin, eller om hvem man vil være sammen med.

Når jeg leser det du skriver til oss, så lurer jeg på om det kan være godt for deg å ta et skritt tilbake. Hva tenker du om det? Her mener jeg ikke at du skal slå opp, men heller at du selv tenker litt igjennom hva du selv opplever, og hvor du står. Når det gjelder sex og samliv så har vi en artikkel om dette under som kan hjelpe deg. Les denne!

Jeg tenker at som alle andre så har kjæresten din gode sider og mindre gode sider. Det viktgiste er at han er god og snill mot deg, viser deg respekt, tillit og at han er en stabil og god person for deg.

Hva med at du tenker etter selv, hva du selv ønsker og vil? Hva er viktig for deg? Hva kan du gjøre for at du selv har det bra?

Jeg tenker at det er flere ting som du tar opp her som kan være godt å snakke med noen om. Her foreslår jeg helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom, fastlegen din eller en annen voksen som du er trygg på og stoler på. De kan også hjelpe deg med å sortere tanker og følelser.

I utgangspuntet så tenker de fleste at hvis man er i et forhold, så er man bare med den personen. Hvis man føler at det er flere mennesker man liker, eller gjerne vil være sammen med, så kan det være et tegn på at man kanskje bør være singel i en periode til, og finne ut av både seg selv og de rundt. Er dette noe du har vurdert?

Ofte så kan man være glad i flere samtidig, men at man velger å være med en person og ha det bra med han eller henne. Hvis det er sånn så kan det ofte være godt å fokusere på forholdet sitt; bli bedre kjent med den man er sammen med og bruke tid sammen. 

Når du er usikker spør deg selv:
Er det noe i forholdet som egentlig har endret seg?
Er det noe annet enn det jeg trodde?
Er dette noe jeg går igjennom alene, og kommer det til å gå over?
Kan jeg gi det litt tid og heller se litt større på det: trives jeg egentlig i forholdet, er han en god gutt som jeg har det fint med og liker å være med? Kan jeg da jobbe med mine egne tanker og følelser? Kan jeg gi meg selv en liten pause fra disse tankene, og bare være? - Ha det fint og kose meg med han.

Ofte så handler ting vi opplever om oss selv, og det vi bærer inni oss. Når du mister følelser eller lurer på dette, så trenger det ikke alltid å være en endring utenifra, men kanskje en endring inni deg. Hvis det er slik, så går det da også an å få det bedre, og endre dette igjen til noe man ønsker.

Håper noe av dette var til hjelp. Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.