Jeg har blandede følelser knyttet til kjæresten min. Hva skal jeg gjøre?
Jente, 16
Jeg har veldig blandede følelser knyttet til kjæresten min. På mange måter blir jeg irritert på han, og et problem i forholdet som aldri har endret seg, er vært hvor ulike familier vi har. På den andre siden, er jeg veldig glad i han, og når vi er alene har vi det så fint! Men jeg vet ikke helt hva jeg tenker om å være i et forhold hvor jeg kun kjenner på positive følelser når vi er alene, hvis ting skal være vanskelig ellers. Kjæresten min er enebarn, og er det jeg vil kalle veldig lite krevende. Jeg har en lillebror på tolv som har adhd. Situasjonen i hjemmene våre er totalt forskjellige, og han gir ofte familien min kritikk, noe jeg syns blir feil av han, ettersom "oppgaven" hans er å være en god kjæreste for meg. Det jeg lurer på er hvordan man slår opp, og hvordan kommer jeg fram til om jeg skal gjøre det eller ikke? Det å ha en "pause" i forholdet, hva er deres erfaring med det? Når vi møtes alene har vi det veldig fint, men jeg kjenner ikke på noe savn eller forelskelse ellers.
Svar
Hei
Jeg forstår at dette er en vanskelig situasjon. Her er noen innspill fra min side:
- Hvordan slå opp finner du i artikkelen under. Her har vi også flere råd som kan hjelpe deg. Les disse!
- Når det gjelder forelskelse: Noen opplever at de får utfordringer en stund inn i forholdet fordi de tror de har mistet følelsene, men så har de bare gått over fra forelskelse til kjærlighet.
 Det helt normalt å oppleve at man ikke har de store forelskelsesfølelsene for kjæresten sin når man har vært sammen en stund, eller man ser hverandre veldig mye. Noen opplever at de får utfordringer en stund inn i forholdet fordi de tror de har mistet følelsene, men så har de bare gått over fra forelskelse til kjærlighet.
 Kjærlighet er ofte dypere og har flere andre komponenter med seg enn forelskelse. Ofte så er det noen komponenter som er sterkere enn de andre. Her for eksempel: lidenskap, vennskap og forpliktelse. I starten er lidenskapen sterk, og kan dabbe litt av (i perioder?) mens de andre vokser mer frem.
 Noen begynner å spørre seg selv om man da skal gjøre en drastisk endring, som å slå opp. Mange ganger så trenger man ikke dette, men man trenger kanskje noe annet. Som for eksempel å få det bedre med seg selv, eller få det bedre med noen ting i forholdet.
- Jeg råder deg også til å ta vare på deg selv, og gjøre ting som er godt for deg i mellomtiden. Vær med venner, familie og gjør ting som gjør at du har det bra. Fokuser på jobb/skole eller en hobby. Snakk med noen du har tillit til og stoler på, slik at du ikke blir alene om tanker og følelser. Her kan også helsestasjon for ungdom være til hjelp, eller en av disse hjelpetjenestene. - Gjør det som er riktig for deg. Om du er usikker, ta et steg tilbake og se hva er det som er bra for meg? Hvordan kan jeg komme meg dit?
- Etter hva jeg leser så er du og kjæresten din ganske forskjellige, og som du selv beskriver kommer dere fra ulike bakgrunner. Jeg tror det er viktig at dere begge, her kanskje mest deg, føler deg respektert og verdsatt i forholdet. Dette kan være nødvendig å snakke om. Jeg tenker uansett at det er viktig at dere snakker sammen, før du eventuelt bestemmer deg for hva du ønsker å gjøre. Når det gjelder hva du skal gjøre, så anbefaler jeg deg å lese artiklene på hva man kan forvente seg av kjæresten i et forhold, og 10 tips for et godt forhold. Så foreslår jeg at du snakker med han. Jeg tenker fra min side at kommunikasjon er nøkkelen, selv når ting er vanskelig.
- Når det gjelder erfaring med at noen par har pause i forhold, så kan dette gå begge veier. Ofte så har det gått så langt at det egentlig nesten er slutt. Andre ganger så håper den ene at den andre skal "skjerpe seg" hvis det blir pause, og at de endrer seg til det bedre, slik at man kan bli sammen igjen. Nå er det slik at vi ikke kan få andre til å endre seg hvis de ikke selv vil. Og her må de også, tenke det, ville det, gjøre det og - gjennomføre det (og ofte gjenta det).
 Når det er slik at noen vil ha en pause så er det ofte flere ulike regler man pleier å ha. En pause er også ofte for en kort stund. En pause, eller tid fra hverandre, kan hjelpe par i å finne ut av hva de selv vil og ønsker. For noen så gjør det at de velger å bli sammen igjen, og at pausen kan bidra til at de kommer nærmere hverandre. For andre så finner de ut at de ikke ønsker å være sammen, eller ikke passer sammen, og man går hvert til sitt. - Uansett, så er det slitsomt med pause for begge parter. Det er også veldig utrygt. Man kan gå rundt med en evig kjærlighetssorg, og ikke vite om man skal prøve å komme over personen, eller bli værende i det.
- Når du er usikker spør deg selv:
 Er det noe i forholdet som egentlig har endret seg?
 Er det noe annet enn det jeg trodde?
 Er dette noe jeg går igjennom alene, og kommer det til å gå over?
 Kan jeg gi det litt tid og heller se litt større på det: trives jeg egentlig i forholdet, er han en god gutt som jeg har det fint med og liker å være med? Kan jeg gi meg selv en liten pause fra disse tankene, og bare være? Ha det fint og kose meg med han.
- Visualiser hvordan det hadde vært å være sammen med han over lengre tid. Hvordan ønsker du at det skal oppleves for deg?
- Hvis du etter alt dette (nevnt ovenfor) føler at du ikke har noen følelser igjen, og at det ikke er håp for dere, eller at du ikke vil være i forholdet, så er det helt fint det også. Følg magefølelsen din, og gjør det som er riktig for deg.
 Ønsker deg alt godt og lykke til! Sender deg en klem!
Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.
Besvart: 19.9.2020
Oppdatert: 19.9.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


