Ser jeg egentlig på han mer som en venn?

Hei! Jeg forstår at du går rundt og lurer på hva du skal gjøre nå. Du skriver at han er 23 år og du er 19 år og du synes det er litt kjipt om det etter bare ett år skal føles sånn.

Noen ganger er vi sammen med noen en stund, og kjenner på at nei, dette passer ikke for meg. Jeg vil heller være venn.

Andre ganger så kan det være at vi mister følelsene litt, eller at det er noe annet som opptar hjernen vår, som gjør at vi ikke er så i kontakt med oss selv og relasjonen til den andre.

Om det er det førstnevnte så tenker jeg at det da kan være at det å slå opp er det beste i lengden, da man gjerne tenker at det lidenskapelige komponentet også bør være til stede i en romantisk relasjon.

Om det derimot er det andre, så tenker jeg at det er mange muligheter for å kunne bygge opp både den emosjonelle og fysiske intimiteten igjen. Her kan du få hjelp og inspirasjon av artiklene under.

Jeg tror det kan være greit å belyse forskjellen på forelskelse og kjærlighet. Når det gjelder forelskelse: noen opplever at de får utfordringer en stund inn i forholdet fordi de tror de har mistet følelsene, men så har de bare gått over fra forelskelse til kjærlighet.

Det helt normalt å oppleve at man ikke har de store forelskelses-følelsene for kjæresten sin når man har vært sammen en stund, eller man ser hverandre veldig mye. Noen opplever at de får utfordringer en stund inn i forholdet fordi de tror de har mistet følelsene, men så har de bare gått over fra forelskelse til kjærlighet.

Kjærlighet er ofte dypere og har flere andre komponenter med seg enn forelskelse. Ofte så er det noen komponenter som er sterkere enn de andre. Her for eksempel: lidenskap, vennskap og forpliktelse. I starten er lidenskapen sterk, og kan dabbe litt av (i perioder?) mens de andre vokser mer frem.

Noen begynner å spørre seg selv om man da skal gjøre en drastisk endring, som å slå opp. Mange ganger så trenger man ikke dette, men man trenger kanskje noe annet. Som for eksempel å få det bedre med seg selv, eller få det bedre med noen ting i forholdet:

Ta vare på deg selv, og gjøre ting som er godt for deg i mellomtiden. Vær med venner, familie og gjør ting som gjør at du har det bra. Fokuser på jobb/skole eller en hobby. Snakk med noen du har tillit til og stoler på, slik at du ikke blir alene om tanker og følelser. Her kan også helsestasjon for ungdom være til hjelp, eller en av disse hjelpetjenestene. - Gjør det som er riktig for deg. Om du er usikker, ta et steg tilbake og se hva er det som er bra for meg? Hvordan kan jeg komme meg dit?

Snakk sammen, før du eventuelt bestemmer deg for hva du ønsker å gjøre. Når det gjelder hva du skal gjøre, så anbefaler jeg deg å lese artiklene på hva man kan forvente seg av kjæresten i et forhold, og 10 tips for et godt forhold. Så foreslår jeg at du snakker med ham. Jeg tenker fra min side at kommunikasjon er nøkkelen, selv når ting er vanskelig.

Når du er usikker spør deg selv:
Er det noe i forholdet som egentlig har endret seg?
Er det noe annet enn det jeg trodde?
Er dette noe jeg går igjennom alene, og kommer det til å gå over?
Kan jeg gi det litt tid og heller se litt større på det: trives jeg egentlig i forholdet, er han en god gutt som jeg har det fint med og liker å være med? Kan jeg gi meg selv en liten pause fra disse tankene, og bare være? Ha det fint og kose meg med han.

Visualiser hvordan det hadde vært å være sammen med han over lengre tid. Hvordan ønsker du at det skal oppleves for deg?

Hvis du etter alt dette (nevnt ovenfor) føler at du ikke har noen følelser igjen, og at det ikke er håp for dere, eller at du ikke vil være i forholdet, så er det helt fint det også. Da er det nok best å slå opp, og at du kan føle at du er fri til å gjøre eventuelt mer av det du ønsker og møte andre gutter også. Se artikkelen her for tips. Følg magefølelsen din, og gjør det som er riktig for deg.

Ønsker deg alt godt og lykke til! Sender deg en god klem! <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.