Jeg føler meg verdiløs og håpløs og at livet ikke har mening. Råd?

Hei jente 16 år. 

Jeg forstår at du har det vanskelig og kjenner på en håpløshet og et liv uten mening, om du har alle disse tankene om at du er verdiløs, er en rekvisitt, ikke betyr noe for andre, er et andre valg for andre og ikke blir prioritert. Slike tanker er både urettferdige og vonde og kan overmanne en helt. Derfor er det bra at du tar kontakt for å få hjelp.

Og det er bra at du har snakket med mamma om dette. Men hvorfor tror du ikke på det når hun sier at for henne betyr du noe? Er det slik at du tror mer på det du tenker og forventer selv? Og ville du sagt alle disse negative tingene som du sier om deg selv til noen andre? 

For det er tankene og forventningen våre som påvirker hva vi føler. Og når en er sliten, lei seg eller ha det vanskelig i livet, påvirker dette måten en tenker på. En legge bedre merke til alle de negative tanken som kommer og er mindre i stand til å sjekke ut om de virkelig stemmer og legge merke til positive faktorer ved seg selv, andre og framtiden. 

For du beskriver mange tanker som helt naturlig vil gi deg vonde følelser, gjøre deg trist og påvirke selvbildet ditt. Samtidig som de kan føre til at du, som du beskriver, bare har lyst til å forsvinne. Og slik skal du ikke ha det.

Samtidig er det viktig å vite at det er normalt at livet svinger og at en kan føle på en håpløshet og tristhet. Da er det viktig å bli bevisst på det en gjør som kan forsterke tilstanden og hva en kan gjøre for å bryte et negativt mønster. En av tingene en kan gjøre da, er å bruke mindre tid på å tenke og mer tid på å være i aktivitet. 

Og forsøk å få et litt mer avslappet forhold til dine tanker. Ikke bli så opptatt av at de er sanne eller viktige. Tanker er bare tanker og det er ikke viktig hva du tenker, men hvor mye tid du velger å bruke på tankene og hvor mye oppmerksomhet du gir dem.

Med andre ord "gi litt blaffen" i tankene, for mye av våre tanker er søppeltanker. La de komme og la de gå igjen. Ikke kjemp mot dem, men la de passere uten at du gir dem for mye oppmerksomhet. Les mer om dette i denne artikkelen.

Det kan i tillegg, være til god hjelp å gjøre noe annet og avlede deg selv, som å snakke med noen, høre på musikk, være fysisk aktiv, begynne med en hobby, lese en bok, eller gjøre andre hyggelige ting og nyt sommerferien sammen med gode venner. Noen har stor nytte av å forsøke teknikken "mindfullness", søk dette opp på nettet og øv deg på noen enkle øvelser.

Jeg synes du skal snakke med noen som kan hjelpe deg til å finne andre og bedre måter å tenke om deg selv, andre og framtiden. Og som sammen med deg kan finne måter å avlede deg selv når disse vonde og urettferdige tankene dukker opp. 

Snakk først og fremst med din mamma. Foreldre kan være gode til å gi trøst og oppmuntring. Og forsøk å tro på det hus sier, du betyr all verden for din mamma, det er jeg sikker på.

Du kan også ta en prat med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier snakker ofte med unge som har slike tanker og bekymringer som du beskriver her. Sammen kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg en god sommer. 

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no