Spørsmål og svar

Jeg føler meg ensom og har ingen å snakke med

Jente, 14

Jeg har gjort det ganske mye i det siste, jeg føler meg ensom og ingen å prate med. Jeg smiler hele tiden og alle tror jeg er glad og har det kjempe bra, men om kvelden så griner jeg og skader meg selv av og til. Begge foreldrene mine er døde og jeg er adoptert. Mine venner bryr seg ikke om meg lenger føles i vertfall det. Også er skolen så stressende. Er usikker på kroppen min siden jeg er brun og lav. Jeg prøver hele tiden og tenke på det beste, men det er så vanskelig når ikke noe å tenke på som er positivt. Jeg har også tenkt på å drepe meg selv, men jeg har aldri klart det. Jeg holder ut, men det er så drit vanskelig. Jeg er glad i mamma og pappe min her. Vis dere noen gang for til noe sånn anynom snakke med en person hadde det kanskje vært enklere å snakke om de forselige temaene. Tusen takk. Vis dere pleas kunne sagt noe jeg kunne gjøre for å føle meg bedre så hadde det vært kjempe fint

Svar

Hei

Så vondt å høre at det sånn som dette!

Det må være slitsomt for deg å late som du har det bra, når du faktisk har det så vondt og vanskelig. Dette må tappe deg mye for krefter og energi.  

Ensomhet er vondt å kjenne på og ofte kommer denne følelsen sammen med tanker om at man ikke blir likt av noen eller at andre ikke bryr seg. Dette henger igjen ofte sammen med dårlig selvfølelse. Selvfølelsen er noe man kan påvirke ved hvilke tanker man velger å gi makt til. Prøv å bruke de underliggende følelsene dine i ensomheten; lengselen etter samvær med noen, til å gi retning til valgene du tar. Gjør valg i hverdagen din som gir muligheter for at du kan møte mennesker, lage og dyrke vennskap.

Noen synes at "hjelpehånden" kan være nyttig å bruke for å sortere litt i tanker og følelser samt gjøre gode valg.

Her er et eksempel: 

Hva skjer: Ingen snakker til meg på skolen

Følelser: Ensom, lei meg, sint på meg selv og de andre

Rødtanker: Hvorfor tar ingen kontakt, alle andre har venner, alle gjør mye gøy sammen, jeg er håpløs og kjedelig

Da kan du tenke - Hvem kan hjelpe deg: Kanskje mamma kan trøste og forstå. Helsesykepleier eller en lærer, en annen god slektning eller nabo? 

Grønntanker: Mange av de som går i klassen har ikke mine interesser, det kan gi meg sjansen til å bli kjent med andre, jeg kan melde meg på kurs eller bli aktiv i et annet miljø eller organisasjon som røde kors, turistforeningen osv. Om du tør å ta initativ så åpner andre dører seg.

Hva kan jeg gjøre: Ta aktiv del i grønntankene og finn andre løsninger på den plassen der du bor. Kan det være et miljø for hester, politikk eller andre ting du synes er spennende?

Hvis du lærer deg å bruke hjelpehånden på å definere hva som skjer og hva du føler så kan det bli til en veldig stor hjelp for deg.

Det er også viktig å huske på dette: 

  • Våg å møte blikket til folk, smil og vis at du ønsker kontakt!
  • Ta initiativ til å gjøre noe du liker sammen med noen du syns virker hyggelig
  • Vennskap oppstår ofte gjennom felles interesser: Dyrk dine interesser og gjør det sammen med noen
  • Vær oppmerksom på folk rundt deg, og raus med komplimenter!

Både selvmordtanker og selvskading er et uttrykk for at man har det fryktelig vanskelig. Tanker om å ta sitt eget liv er ikke det samme som et ønske om å dø, men et sterkt ønske om å få det bedre. Men husk at selvmord aldri er en god løsning. Det finnes alltid andre alternativer å få det bedre på, men det fordrer at man søker hjelp. Mange som selvskader forteller at det er en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er selvskading svært problematisk. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne mer hensiktsmessige måter å regulere følelsene sine på. 

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, Helsestasjon for ungdom, psykisk helsehjelp for barn og unge i kommunen der du bor eller fastlegen din. Fortell de hvordan du har det og hva du opplever. Sammen vil dere kunne finne ut av hva som vil være god hjelp for deg fremover. 

Husk at du også alltid kan ringe legevakten på tlf. 116 117 eller alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111. Du kan også benytte deg av chattetjenestene kors på halsen eller soschat

Der er også viktig at foreldrene dine vet mer om hvordan du har det, slik at de kan hjelpe deg og passe på deg på den måten som du trenger nå. 

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv. 

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 27.6.2020

Oppdatert: 27.6.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål