Jeg savner hunden min så mye.
Jente, 15
Hei eg mista hunden min for litt øve ett år siden. Det knuste hjerta mitt kår han reiste. Eg fekk ikkje sakt skikkeli hade eingong. Eg har ennå ikkje gjitt slipp på han. Å eg føle mwg aldri skikkeli lykkelig. Det va som han tok me seg hjerta mitt kår han reiste. Eg har fått angst og spiseforstyrrelser nå. Eg klare isje sjå på megsjøl uten å tenka at eg e ein skam. Eg hate megsjøl. Eg grine nesten heila tiå for at eg savne han. Eg syns isje eg fortjene å leva å eg vil bare legga meg å såva uten å våkna. Eg trenge å bli bedre men eg nekte å gji slipp på hunden min. Han betyr så mye for meg å han fekk meg te å føls meg så elska. Eg klare ikkje leva uten han. Ja eg vett det er ein hund men eg har aldri før knytta meg te nåken på den måten som eg gjor me han. Han e det sller beste som har skjedd meg å eg døle meg halv uten han. Han e live mitt. Eg elske han. Å eg bruke aldri å sei «eg elske deg» te nåken utenom hunden min. For eg elske han. Å eg klare me gishe uten han. Hjelp meg
Svar
Hei
Det er leit å høre at du mistet hunden din. Det er kjempevondt og helt naturlig å sørge, når en har mistet en så god venn, som har vært så viktig i hverdagen. 
Jeg synes han var veldig heldig som fikk så stor grenseløs kjærlighet fra deg.  
Siden han døde så raskt fikk du heller ikke ta avskjed og gi han en ekstra klem. Det kan også forsterke sorgen. 
Jeg vil anbefale deg å snakke med dine foreldre eller noen andre du har tillit til om dette. 
Videre kan det kanskje være fint å lage en liten avskjeds seremoni sammen med noen for han. For eksempel plukke blomster, ha et bilde i ramme og tenne et lys ved siden av. Så kan dere sammen snakke om gode minner og opplevelser.
Det kan være en god måte å ta farvel på. 
Dessverre er det slik at dyr ofte dør fra oss, siden de har kortere levealder. Det er livets harde realiteter. 
For å komme videre er det som nevnt viktig å snakke med noen, men også å jobbe med tanken på å akseptere at det er slik realitetene er. 
Ta han gjerne med videre i tankene som et kjært minne, som alltid vil være med deg videre. 
Samtidig jobbe med å fokusere på å gå videre. 
Tillate deg å være lei deg, men også å se utover mot venner og andre ting du vet er godt og bra i livet ditt.
Jobb med å ta vare på det som er nå. 
Sorg er smertefullt og tar energi. 
Etter hvert er det naturlig at sorgen dempes, og andre ting får større plass. 
Jeg er sikker på at hunden ikke ville at du skulle få det så vanskelig. 
Når sorgen over tid går ut over matlyst og gir angst er det viktig å snakke med noen og søke hjelp. 
Om du ikke synes det er tilstrekkelig med de jeg har nevnt kan du for eksempel kontakte en hjelpetjeneste, som for eksempel helsesykepleier, helsestasjon for ungdom eller andre hjelpetjenester. 
Jeg håper at noe av dette kan være til hjelp på veien videre. 
Hold ut ! Du vil få det bedre etter hvert. Det skal du stole på. 
Alt godt, og lykke til videre !
Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no
Besvart: 30.6.2020
Oppdatert: 30.6.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

