Jeg savner hunden min som er død, ingen forstår meg

Hei!

Takk for at du skriver til oss!

Det er tydelig at hunden din har betydd mye for deg, ikke rart at du savner den. Og når bestevennen din fikk en hund ganske rett etter at du mistet din, er det helt naturlig at du kjenner ekstra mye på det.

Når man mister noen som har betydd mye for en, er det viktig å gi seg selv tid og lov til å være lei seg. Som du selv skriver, så har du hatt hunden din hele livet ditt. Du merker selvfølgelig godt at den er borte!

Så er det sånn at man må komme seg videre når det har gått litt tid. Du kan fortsatt være lei deg, men det kan være lurt å tenke at du skal "ramme inn" sorgen litt. Det betyr at du setter av tid til å sørge og å tenke på hunden, men at du ikke gjør det hele tiden. Kanskje du kan begynne med å gi deg selv litt tid hver dag, for så å sette av mindre og mindre tid hver uke? Etter hvert vil du kanskje ikke ha behov for å sette av tid til det, for når det skjer er det mer naturlig og ikke så altoppslukende for deg. Du har jo tross alt mange gode minner med hunden din, og når tiden går vil det bli lettere for deg å fokusere på de gode minnene i stedet for sorgen over at den ikke er her mer.

Du skriver at du ikke har noen å snakke med som forstår deg. Jeg syns du skal ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Her kan du få hjelp til å sette ord på følelsene dine, og kanskje få flere tips til hvordan du kan komme deg videre. Kanskje samtalene med helsesykepleier kan bli en del av tiden du setter av til å tenke på hunden?

Jeg håper dette var til hjelp for deg.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no