Krise når min venn er borte fra skolen, lurer på om jeg har sosial angst?

Hei, jente på 13 år

Det høres ut som du har mye å tenke på! Fint at du skriver til ung.no for råd.

Det er helt vanlig å ha noen man er mer trygge på enn andre. Det høres ut som bestisen sin er en slik person for deg. Det høres også ut som du så for deg hvor krise det kom til å bli når hun var borte og dermed ikke turte å sjekke hvordan dette ble i realiteten. Da kan man på en måte få en følelse av at det var bra man lot være fordi da får katastrofetankene (det verst tenkelige) lov til å leve videre uten at man sjekket det ut. Poenget er at det kanskje hadde gått bedre enn du fryktet. 

Du spør om du må ha behandling dersom du har sosial angst. Jeg tenker at det kommer an på omfanget av angsten. Det å bli nervøs og engstelig dersom bestevennen er borte er ikke det samme som ha sosial angst. Dersom man har sosial angst slik at vi kaller det en diagnose vil angsten typisk være av et slikt omfang at den nesten alltid gjør deg svært engstelig. Du kan lese litt mer om angst og sosial angst i artiklene jeg legger ved til deg.  

Jeg vet ikke hvorfor det er uaktuelt for deg å snakke med foreldre eller at du tenker at du kommer til å miste vennene dine dersom du går til psykolog. Jeg tenker at det høres rart ut med venner som ikke vil være venner dersom man går til psykolog. Det er helt vanlig å ha det vanskelig i perioder, det er helt vanlig å ha ting man strever med og gruer seg mye til og det er faktisk ganske vanlig å gå til psykolog også. Det du kan gjøre også er å snakke med helsesykepleier på skolen din for å få råd og støtte. Helsesykepleier har taushetsplikt og venner vil derfor ikke få vite hva du forteller om. Vedkommende kan også gi deg råd om hva du bør gjøre videre. 

Ønsker deg alt godt og lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen