Sliter med selvtillit, kanskje sosial angst. Burde jeg snakke med psykolog?

Hei, jente på 15!

Du stiller gode spørsmål som jeg tenker at ikke har to streker under svaret. Med det mener jeg at det du spør om kommer litt an på. Det kan hende at dette er noe du trenger hjelp til hos psykolog og det kan også hende at det hadde passet bedre på det som er et mer "lavterskel" og er hos f.eks helsesykepleier på skolen. Det kommer litt an på omfanget av det du beskriver. Det er supert om du snakker med mamma om det så kan hun være med å gi råd til hva du bør gjøre og hjelpe deg med å f.eks bestille time til fastlegen. 

For å få henvisning til psykolog så går man som regel gjennom fastlegen sin. Da må man ha en del symptomer og også som regel ha et funksjonsfall (altså fungere dårligere enn man har gjort/pleier). Fastlegen kan hjelpe med å vurdere om du trenger hjelp videre. Da bestiller du time hos fastlegen og forteller om problemstillingen. 

Et annet lurt alternativ, som kanskje er lurt å gjøre først, er at du går til helsesykepleier på skolen din for å fortelle hvordan du har det. Her går du uten å bestille time. Vedkommende som jobber der er vant til slike problemstillinger. Vedkommende kan hjelpe deg å finne ut av om du kan få hjelp der eller om problemene er av et større omfang slik at du bør oppsøke psykolog.

Når det gjelder sosial angst så handler dette gjerne om en frykt for negativ vurdering/dømming fra andre, overdreven frykt for å "dumme seg ut" og gjentatte forsøk på å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet og også å ikke avsløre at man er nervøs/engstelig. Dette blir for noen en veldig vond sirkel. Du kan se på et selvhjelpsprogram for sosial angst her for å se om du kjenner deg igjen. Du kan også få gode råd der.

Det er helt vanlig å grue seg for nye situasjoner. F.eks første skoledag eller å snakke med gutter dersom man ikke har gjort det før og føler at det kanskje er "noe på spill". Nøkkelen til å få dette til ligger ofte i å akseptere at man er nervøs/engstelig og ikke forsøke å få det bort og så ha fokuset sitt UTOVER på det som skjer rundt. Dette kan man trene på og du lærer mer om det i selvhjelpsprogrammet jeg linket til.

Oppsummert: I første omgang ville jeg snakket med helsesykepleier dersom jeg var deg. 

Ønsker deg alt godt! 

Med vennlig hilsen psykologen