Jeg er redd for folk som er annerledes, hvorfor er det sånn?

Jente, 14

I det siste har jeg blitt veldig redd for å dra til byen (jeg bor i storby) og for å ta buss og tog, spesielt alene, vis jeg er med enn venn så føles det litt tryggere men forsatt skummelt, jeg er redd for å møte folk jeg synes er skumle, ofte narkomaner og uteliggere osv, jeg vet ikke hvorfor men jeg er bare redd at de skal begynne og snakke til meg eller noe, siden jeg føler meg ikke trygg på de siden de er «annerledes» og det har jo skjedd før når jeg har vært i byen at sånne folk har snakket til meg osv men det er jo sjeldent de vil noe spesielt eller vil noe vondt. når jeg sitter på bussen gruer jeg meg til hver gang bussen stopper for hvem som skal komme på og sitter og teller hvor mange stopp det er igjen til jeg skal av altså hvor mange ganger til jeg må bekymre meg for hvem som kommer på, og det er helt forferdelig å dra til byen jeg tenker på det konstant når jeg er der og kvelden før og blir til og med kvalm og uvel. hva i alle dager kan dette være? er det en form for angst?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år

Det høres plagsomt ut å være redd for mennesker du opplever som skumle og uforutsigbare. Har du hatt noen vonde opplevelser som gjør at du er så redd for akkurat dem? Har du tenkt over hva du egentlig er redd for?

Det høres ut som du over tid har bygget deg opp en irrasjonell (ikke basert på fornuft, men på følelser) redsel for mennesker som har havnet litt "utpå", fordi du er redd for hva de kan gjøre mot deg.

Mange mennesker er redde for ufarlige situasjoner, og noen kan få lammende angst i situasjoner som andre opplever som ufarlige. Angst er en form for irrasjonell frykt, formet av tankene dine, knyttet til objekter/mennesker eller situasjoner.

Tanken eller frykten er ikke farlig, bare ubehagelig. En god måte å bli kvitt den på er å dempe frykten med tankene, minn deg selv på at de sjelden vil noen noe vondt, slik du selv skriver. Du bør i tillegg utfordre frykten på en forsiktig måte. Neste gang du tar bussen/toget, kanskje du kan si hei eller smile til den personen du er redd for? Prøv det gjerne ut først med følge, deretter uten følge. Det høres kanskje vanskelig ut, men sterk og gjentakende frykt som du beskriver bør du gjøre noe med, slik at det ikke utvikler seg videre.

Mange med angst utvikler unngåelse; man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Det er den sikreste måten å opprettholde angsten på og vil ofte begrense livet.

Jeg vil også anbefale deg å snakke med noen, gjerne helsesøster på din skole eller på helsestasjonen for ungdom.

Ønsker deg masse lykke til.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no(

Besvart: 22.7.2020

Oppdatert: 22.7.2020