Jeg har så stort savn og klarer ikke snakke om det

Jente, 13

Hei. Jeg har hatt det skikkelig tungt de siste 3 årene..å vis jeg snakker med noen så blir det bare at jeg ikke får til å snakke men bare gråter hele tiden. Når jeg begynner å Snakke så gråter jeg å gråter æ gråter enda mere..jeg har opplevd at min egen hund har blitt påkjørt..at mamma å stepappaen min slo opp å han fikk den andre hunden..Jeg har opplevd at når jeg er på rideleir så hadde jeg en gammel hest å nå er jeg redd får at den hesten er død når jeg kommer tilbake fordu hun betyr ALT får meg. Jeg gråt på slutten av rideleiren å hun var der får meg. Jeg elsker henne så høyt men vis hun dør før jeg kommer tilbake kommer alt til å være mye verre enn det det var før å det er allerede KJEMPE ille. Det er småting mere. Det meste er savn

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år

Det er veldig forståelig at du er redd for å miste et dyr du er glad i, når du også tidligere har opplevd slike tap.

Det høres ut som om du bruker mye tid på å bekymre deg over og være redd for at den gamle hesten du hadde i fjor ikke lever lenger. Det er vondt.

Du beskriver også at det er vanskelig å snakke med noen om dine redsler og savn fordi du bare gråter når du skal si det. Det er viktig å gi uttrykk for dette og det gjør du på en god måte i ditt brev til oss her i ung.no. Kanskje du kan fortsette å skrive om det du føler i et brev. Så kan du velge om du vil vise brevet til noen du stoler på, foreldrene dine eller en venn?

Du kan også øve deg på å si det foran speilet til deg selv, øve deg på hvilke ord du vil bruke og hvordan du vil formulere deg. Jeg synes det er fint at du har lett for å gråte, det er en god måte å få "renset" følelsene sine på.

Når du føler deg klar for det, så kan du jo prøve igjen å snakke med noen, men starte med å si: "dette er vanskelig for meg å snakke om og jeg gråter lett når jeg snakker om dette".

Jeg vet ikke så mye om hvordan du har det ellers i livet ditt, om du har gode omsorgspersoner rundt deg og gode venner? Interesser? Men det er viktig at din frykt (for at hesten ikke lever lenger) og ditt savn ikke tar bort alt det fine og bra som er i livet ditt. Dersom du bruker altfor mye tid på å bekymre deg og være redd for noe du ikke kan kontrollere, bør du jobbe med å skifte fokus til noe som er mer positivt. Jeg forstår at dette er vanskelig, men det er viktig at du prøver.

Når du merker at du tenker mye og blir trist, kan du f.eks. spørre deg selv:

- Hjelper dette hesten jeg er bekymret for eller meg? -Blir jeg mer eller mindre trist av å tenke på dette? - Løser jeg problemet mitt med å tenke på dette? - Hvis en venn hadde det som meg, hva vil jeg råde han/henne til?

Litt savn og bekymring er det selvfølgelig naturlig at du har når du blir glad i noen, bare det ikke overstiger gleden over andre ting i livet ditt.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 24.7.2020

Oppdatert: 24.7.2020