Har ingen livsglede og ser ingen fremtid

Hei jente 17 år

Så fint at du skriver til oss og modig at du ber om hjelp. Det tolker jeg som at du ønsker noe annet for deg selv, enn slik du har det nå. Du setter ord på flere ting som du sliter med og jeg tenker at du vil ha god nytte av å snakke med noen, på tross av at dette er vanskelig fordi du skammer deg. Er det noen du stoler på som du kan forsøke å snakke med? Kanskje du kan vise dette innlegget til dine foreldre eller noen andre? Det er viktig at de voksne rundt deg tar deg på alvor og kan være til støtte og hjelp for deg.

Det høres ut som du har gått og hatt det vanskelig altfor lenge. Negative tankemønstre og destruktive følelser og handlinger har en tendens til å formere seg og bli mange, dersom man ikke tar tak i dem og speiler dem med noen.

Tanker om selvmord er ofte et uttrykk for at tanker og følelser blir for overveldende og smertefulle. Mange ønsker å få det bedre, men vet bare ikke hvordan. Det er ofte vanskelig å komme ut av smerten helt på egen hånd.

Selvskading kan være en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne gode måter å dempe eller holde ut indre smerte på.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading eller annen destruktiv atferd som å kontrollere spising. Når du kjenner trangen til slik destruktiv atferd kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, løpe deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som kan hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Dersom du synes det er lettere å kontakte noen utenom familie/venner, så kan du f.eks. gå til helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på mental helses hjelpetelefon på tlf. 116123, Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Jeg tenker også at du bør få en vurdering av en lege og at du kanskje bør få en henvisning til psykolog i spesialisthelsetjenesten.

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Ønsker deg alt godt! Har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no