Jeg sliter med å takle dysleksi og synsvanskene mine - jeg vil dø...

Hei gutt 20 ! år

Takk for at du forteller til oss hvor vanskelig du har det. Jeg forstår at du har mange vonde følelser rundt det å ha dysleksi og synsvansker. Men du trenger ikke dø!

Hvis jeg forstår deg rett så kjenner du på bitterhet og svik etter at det ikke ble fanget opp tidlig at du strevde. Kanskje det hadde gjort at livet ditt var annerledes i dag - det vet vi ikke.

Men følelser kan være vonde og de kan være vanskelige. Du trenger ikke gå med alt helt selv! Når vi holder alt for oss selv så vokser de og det blir vanskelig og finne gode løsninger eller at noe kan endre seg. Da er det ikke uvanlig at vi kan få selvmordstanker.

Ofte betyr tankene at vi vil at det som er vondt skal forsvinne mer enn at vi egentlig vil dø. Du har en familie som bryr seg om deg - hold fast i det!

Jeg vil sterkt anbefale deg å prate med noen. Kan du snakke med familien din? Kan du si det du sier til oss? Ofte så forstår andre mer enn vi tror og det å snakke gjør at vi føler oss mindre alene.

Jeg vil også råde deg til å snakke med fastlegen din om henvisning til psykolog. Vi trenger alle noen å prate med når livet er vanskelig og det å snakke med noen som kan hjelpe å sortere og til å forstå hvorfor vi har det som vi har det.

Du trenger ikke skamme deg over den du er - det å akseptere at du er deg vil gjøre at du får det bedre med deg selv.  Du kan ikke noe for at du strever - og det er mange som har det som deg så du er ikke alene! Du er god som gull!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt!

Du er god som gull - pass godt på deg selv.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier