Jeg har hatt tid til å tenke og jeg blir overveldet av tristhet...
Jente, 13
Denne sommerferien har jeg hatt masse tid til å tenke og dager der jeg er helt overveldet av tristhet. Når jeg først er trist føles det ut som om jeg aldri kommer til å smile igjen. I begynnelsen kunne jeg ikke sette fingeren på hva det var jeg var så lei meg for, men nå kan jeg bryte ut i gråt når og hvor som helst av tanker som jeg vet jeg blir trist av. Jeg har tatt meg selv i å tenke slike tanker med vilje for å på en måte utfordre meg selv, men jeg vil det ikke. Jeg blir utrolig trist av å tenke tilbake på da jeg var liten, for det føles ut som om jeg da trodde at jeg skulle vere barn så lenge. Nå føles det ut som om jeg har blitt dratt ut av en fin drøm og må rett inn i tenåringslivet og snart voksenlivet. Jeg gruer meg ikke til ungdomskolen, men det føles ut som om jeg ikke har fått nok tid til å forberede meg og "omstille" meg. Jeg er fullt klar over at jeg fortsatt kan vere barnslig og lekende resten av livet, men jeg vet at jeg aldri kommer til å være et barn igjen.
Svar
Hei jente 13 år
Jeg forstår at det er slitsomt for deg å kjenne på så mye tristhet! Det er ikke uvanlig at man får tid til å tenke mer når man har ferie og tankene får mer plass.
Selve innholdet i tankene dine er ikke unormale. Det at du kjenner på uro over at det er en ny fase livet og at du ikke lenger er helt et barn. Det kan være mye sorg i dette og jeg er helt sikker på at mange kan kjenne seg igjen i det.
Du er også på vei i puberteten og da skjer det mye med kropp og hjerne. Det er ikke unormalt at man kommer mer i kontakt med følelser og blir mer sårbar.
Mitt beste råd til deg er å ikke utfordre deg til å tenke på det som er trist. Det kommer til å gå over og gi deg mange fine minner og tenke tilbake til. Du kommer også til å oppleve mye spennende i årene fremover så du har mye å se frem til også.
Finn noen støttetanker du kan tenke på når du merker du blir trist. Noen tanker som er positive og ikke gjør deg så trist.
Selv om du går inn i tenårene så utvikler man seg gradvis. Det er ikke slik at man plutselig bare slutter å være barn.
Jeg vil også anbefale deg å snakke med noen om tankene dine. Det hjelper å dele dem med noen! Har du noen du kan prate med? Foreldre, venner eller andre? Du kan også be om en samtale hos helsesykepleier dersom du ikke får det bedre.
Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.
Lykke til!
Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier
Besvart: 3.8.2020
Oppdatert: 3.8.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

