Jeg føler jeg ikke har noen grunn til å leve...

Hei jente 15 år

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du har vonde og slitsomme tanker som gjør deg sliten. Du er ikke alene og du er ikke gal!

Når vi ikke deler tankene med noen så vokser de og det kan kjennes både ensomt og håpløst ut. Det blir vanskelig å se for seg at livet noen gang kan bli annerledes og selvmordstanker kan komme som en slags trøst. Men ofte betyr tankene at man vil fjerne det som er vondt og vanskelig mer enn at man faktisk vil dø.

Mitt beste råd til deg er å ta en dag av gangen. Lag deg en oversikt over hva du skal gjøre hver dag. Legg også inn noen planer over ting du vanligvis liker å gjøre. Det kan være lese, gå tur, være sosial, være med familien, høre på musikk, spille, skrive eller andre ting du trives med.

 På denne måten har du en oversikt over hva du skal gjøre den dagen og det gir mindre rom til vonde tanker. Det hjelper deg til å holde ut!

Noen dager er tunge og noen mindre tunge. Slik er det for de aller fleste av oss og det er ikke unormalt.

Jeg vil også oppfordre deg til å prate med noen om hvordan du har det. Har du noen du kan prate med? Foreldre forstår ofte mer enn vi tror og noen ganger er vår egen frykt for at ingen vil forstå så stor at vi lar vær å snakke om hvordan vi egentlig har det.

Jeg vil også anbefale deg å prate med helsesykepleier på skole eller helsestasjon for ungdom. Du kan si det du sier til oss- de vil forstå og hjelpe deg å sortere i vonde tanker.

Du trenger ikke bære på alt helt alene og jeg vil minne deg på at selv om det er vondt og vanskelig akkurat nå så vil det ikke alltid være slik. Det kommer til å bli bedre!

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til og håper du får det bedre snart. God klem til deg!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier