Hvordan kan jeg tørre å be om hjelp fra venner/familie?

Kjære gutt 16 år

Det høres veldig strevsomt ut for deg og jeg forstår at du gjerne vil snakke med de du har rundt deg. Det er viktig nå, for du skal ikke være alene og ha det så vondt eller forsøke å håndtere dette helt på egenhånd. 

Du har hatt det veldig vanskelig over lang tid. Det er viktig at du tar deg selv på alvor og søker hjelp, tenker jeg. 

Det er flere ungdommer som skriver inn til oss som synes det er vanskelig å vite hvordan en skal få til å snakke om det som er vanskelig og hva en skal og bør si. De fleste har ikke så mye erfaring med å snakke om vanskelige følelser og blir usikre og er engstelig for negative reaksjoner eller å bli avvist. Kanskje det også gjelder for deg?

Erfaringsmessig så viser det seg at foreldre og andre omsorgspersoner er veldig viktige og vil ta ansvar og tilbyr god støtte og trygghet, når ungdommer snakker om det som er vondt. For deg nå så gjelder det å få til å si noe om det som er vanskelig. Ved å få frem at du har det veldig vondt og at du føler på null livsglede og motivasjon og mye stress over fremtiden er så viktig å få frem nå. Forsøk å være så åpen og ærlig du kan. Kom gjerne med konkrete eksempler på hvordan det føles eller hva du tenker på. Det vil gjøre det enklere for den som du snakker med å forstå hvor strevsomt det kjennes ut for deg. Det er i tillegg viktig å få frem at du har et veldig vanskelig forhold til deg selv og at du i perioder har det så vondt at du vil skade deg selv og dø. 

De voksne vil ta deg på alvor. Det er jeg helt sikker på. 

Det kan være mange grunner til at de rundt deg ikke har forstått alvoret. Det er ikke sikkert at det er så tydelig, som du kanskje tenker at det er. De voksne kan være opptatte av andre ting, som eksempelvis jobb, hjem eller andre problemer som har oppstått og dermed ikke hatt fokus på deg og ikke fanget opp at du strever såpass som du gjør. Derfor er det viktig å snakke om det. Du kan også skrive ned noe, om det er lettere for deg. Eller vise til det du har skrevet inn her til oss. 

Du kan og bør også oppsøke eksempelvis helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker som kan være til nytte for deg nå og fremover. De kan også hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine om det blir for vanskelig for deg. I tillegg vil de vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 er der for deg og de vil gjerne hjelpe deg. Du kan også bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen