Jeg sliter ganske mye nå og har gjort det LENGE.

Hei

Jeg forstår at du har det ordentlig vondt og har hatt det sånn så lenge. Du kjenner på mange strevsomme følelser, som bare føles verre for hver dag som går og du kjenner på fortvilelse og håpløshet. Det er bekymringsfullt og alvorlig, tenker jeg. 

Det er uheldig at du er så alene med det som kjennes så vondt. Det blir for strevsomt for deg å forsøke å komme ut av dette helt på egenhånd. Du trenger god støtte nå. 

Jeg forstår på det du skriver at du ikke ønsker å involvere foreldrene dine. Du har en opplevelse av at de ikke bryr seg om deg, og en sånn følelse er fryktelig vond å bære på. Har du noen andre rundt deg som du har tillit til og som du kan åpne deg litt for? Det kan være en lærer, tante/onkel eller en annen voksenperson som kan være til støtte for deg. Du kan også søke til venner. De kan hjelpe deg med å komme i kontakt med en god voksen. Det finnes flere fine mennesker der ute, som kan og vil hjelpe deg!

Vit at det hjelper å snakke med noen. Selv om det kjennes altfor vanskelig ut å få til å si noe om hvordan det føles, så kan du få hjelp til å sette ord på det du tenker og føler. Eksempelvis kan helsesykepleier eller Helsestasjon for ungdom være til hjelp for deg nå. De kan tilby støttesamtaler over tid. Du kan vise det du har skrevet inn til oss, og da vil den som leser det forstå at du trenger hjelp og dere kan snakke videre om det du har beskrevet av strev. 

Du kan også alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111. De er der for deg og vil gjerne hjelpe! Eventuelt så kan du bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no eller www.soschat.no. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen