Jeg ønsker 1 til hjem, og noen å snakke med ofte.

Kjære deg

Det høres strevsomt ut for deg og jeg forstår at du gjerne vil ha litt hjelp nå. Du skal ikke ha det så vanskelig, og du skal heller ikke forsøke å takle det helt på egenhånd. Det blir for tøft for deg, tenker jeg. 

Det er leit å lese at du ikke opplever å bli møtt og forstått der hjemme. Det er uheldig og gjør det nok ekstra vondt å være deg. 

Det er viktig nå at du får noen å snakke med, og vit at det finnes så mange fine gode mennesker der ute som kan hjelpe deg nå. Det kan bli bedre! Ha troen på det, du også.

Jeg vil anbefale deg å snakke med en voksen. Er det noen du har tillit til som du har rundt deg? Det kan være en tante eller onkel, eller læreren din eller rådgiver på skolen. Husk at du behøver ikke fortelle alt, men det er viktig å si noe om at du har det vondt og trenger hjelp. Den voksne du prater med vil ta deg på alvor og du kan få god og riktig hjelp derfra. 

Helsesykepleier eller Helsestasjon for ungdom er hjelpeinstanser som virkelig kan bistå nå, og som kan tilby støttesamtaler over tid. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som jeg tror du vil ha god nytte av. De har også taushetsplikt. I tillegg vil de vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP. 

Du kan også ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen