Jeg vet ikke hvem jeg er lenger

Hei!

Det er leit å lese at du er så fortvilet nå. Jeg forstår at det er vanskelig å kjenne på alle de vonde følelsene du har. 

Så bra at du har en bestevenn du er glad i og kan være sammen med! Men det er jo sånn at man ikke kan være sammen hele tiden. Når du ikke har det helt bra er det forståelig at du gjerne vil være sammen med bestevennen din som får deg til å føle deg bedre. 

Noen ungdommer opplever at de endrer seg i puberteten. Det er ganske normalt å kjenne på mange og sterke følelser. Noen følelser er nye, mens andre er gjenkjennelige, men mye sterkere enn før. Det kan ha noe med produksjonen av hormoner som skjer i puberteten. 

Når du har det slik du har det nå er det lurt å snakke med noen om det. Har du fortalt foreldrene dine om det? Foreldrene dine står deg nærmest og kjenner deg godt. De kan trøste og støtte deg når du er trist og lei. 

Mange ungdommer synes det er fint å snakke med helsesykepleier. Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor.

Det å sette ord på vonde og vanskelige følelser kan gjøre at du får det lettere! Hvis helsesykepleier mener at du trenger mer hjelp enn det han/hun kan gi deg, får du tips og hjelp til hvor du kan henvende deg videre.

Jeg håper dette var til hjelp for deg! 

Vennlig hilsen helsesykepleier