Jeg liker ikke meg selv

Hei!

Så leit å lese det du har skrevet til deg selv. Jeg blir bekymret for hvordan du har det og hva det gjør med deg å bære alt dette vonde inni deg.

Det er tydelig at du har opplevd å miste venner. Det er ikke din feil at venner forsvinner. En del ungdom opplever dette i ungdomstiden. Det kan være fordi man utvikler se litt forskjellig og får ulike interesser. Så "vokser man fra hverandre" uten at det er noen sin feil.

Det at du ikke har fått nye venner er heller ikke bare din feil. Det er ikke alltid lett å få seg nye, gode venner. Det kan ta tid og det krever litt innsats noen ganger. Når du i tillegg ikke har det så bra med seg selv er det utfordrende å skulle bli kjent med nye mennesker.

Du snakker ganske stygt til deg selv. Du har negative tanker om hvordan du ser ut og hvordan du er som person. Du har ingen god selvfølelse og heller ikke noe god selvtillit.

Når du har alle disse negative tankene er det lett å få flere negative tanker. Det blir som en dårlig spiral der ingen sider av deg er gode nok. Jo mer du tenker på hvor dårlig du er, jo mer misfornøyd blir du med deg selv. Da er det vanskelig å finne gode tanker som kan hjelpe deg til å få det bedre.

Jeg synes du skal finne en voksen du stoler på som du kan fortelle hvordan du har det til. Det kan være foreldrene dine, sosiallærer/miljølærer på skolen eller helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor.

Sammen med en voksen kan du jobbe med å finne gode ting ved deg selv og øve på å tro på dem. Dette er vanskelig å gjøre alene når du er så misfornøyd med deg selv som du er nå.

Hvis du synes det er vanskelig å si dette rett til en voksen så kan du ta med deg tekstene dine og vise dem frem. Det vil hjelpe den voksne til å forstå.

Ikke gå alene med alt dette, snakk med noen så du kan få det bedre!

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier