Jeg har det vanskelig men vet ikke hvordan jeg skal dele dette

Hei!

Så fint at du setter ord på hvordan du har det nå. Først vil jeg si at det er leit å høre at du har det så vanskelig nå. Det er helt naturlig å føle at det er vanskelig å vite hvordan du kan dele dette med andre, enten det er en forelder, familie en venn eller en annen voksen du stoler på. Det er fint at du tenker på å dele, for vi vet at det hjelper å sette ord på vanskelige følelser og få støtte når ting føles tungt.

Det er mange ungdommer som kan oppleve perioder der følelsene svinger mye, og dette kan skyldes de store forandringene som skjer i kroppen i ungdomsårene. Selv om alt føles håpløst nå, vil det bli bedre. Et viktig skritt for deg kan være å prøve å snakke med faren din.

De fleste foreldre ønsker å vite hvordan barna deres har det, slik at de kan være gode foreldre og støtte deg. Det vil ikke ødelegge humøret hans, eller få han til å føle det er hans feil. Tvert imot vil han nok sette pris på at du deler hvordan du har det slik at han kan støtte og hjelpe deg. Kanskje han til og med kan bli med deg for å snakke med noen hvis du føler at det er behov for det.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å starte en slik samtale, men det er også noe man kan øve på. Kanskje du kan skrive en melding til ham der du forteller litt om hva du synes er vanskelig og at du ønsker å snakke med ham. Dette kan gjøre det lettere for ham å ta initiativ til en samtale.

Du kan også skrive ned tankene dine i et brev og gi det til ham, eller vise ham spørsmålet du har sendt til Ung, sammen med svaret mitt.

Du trenger heller ikke dele alt med én gang om det føles skummelt, men du kan begynne med å dele litt, og se at det går bra. Det få andre voksne sin støtte og perspektiver kan hjelpe deg med å håndtere de vanskelige følelsene og negative tankene du har om deg selv, egen kropp og utseende. De fleste unge har slike tanker i perioder og med god hjelp og støtte fra voksne rundt seg, så vil du få det bedre.

Hvis det føles for vanskelig å snakke med faren din direkte, så kan det også være fint å snakke med helsesykepleier på skolen. De er vant til å snakke med ungdommer som føler det slik som deg, og de kan hjelpe deg med å øve på hva du kan si. Helsesykepleieren kan også invitere faren din til en samtale sammen med deg hvis det føles tryggere.

Det er viktig at du ikke tenker at du er til bry eller påfører andre noe. Faren din og besteforeldrene dine er glad i deg uansett hva, og de vet også at mye av de tankene du deler her er det mange ungdom som synes er vanskelig, og de vil være der for deg når livet går opp og ned, for det gjør det for alle. Du er ikke til bry, tvert imot vil de som bryr seg om deg gjerne hjelpe deg og være der for deg gjennom denne vanskelige perioden.

Jeg sender deg mange gode tanker og heier på deg. Det vil bli bedre, selv om det kan føles håpløst akkurat nå. Husk at du er verdifull, akkurat som du er

Ta vare på deg og husk at det alltid er lov til å be om hjelp og støtte fra de rundt deg. Du er ikke alene!

Vennlig hilsen helsesykepleier