Jeg har vært deprimert og føler jeg er en byrde ...

Hei!

Så fint at du kan si til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har hatt det vondt lenge og at du sitter igjen med en følelse av at du er en belastning for de rundt deg. Heldigvis sier ikke følelsene våre oss alltid sannheten.

Jeg lurer på om du har snakket med noen om alt du har opplevd og hvordan det har preget deg at faren din blir sint når han har det vanskelig? Vi kan alle reagere ulikt på hvordan vi takler det å ha det vanskeligog ingen måte er nødvendigvis feil men de rundt oss kan oppfatte noe annerledes enn det viselv gjør. F eks at du føler du er en byrde trenger ikke være sant! Foreldre vil ofte hjelpe barnet sitt som strever og foreldre kan også bli engstelige og bekymret uten at de vil vise det.

Det å skade seg selv er ofte noe man gjør for å håndtere vonde følelser. Når vi gjør det så flyttes oppmerksomheten bort fra det som er vondt inni oss til noe vi fysisk kan kjenne. Det er en strategi som har en funksjon men det er dessverre også noe som kan bidra til at vi kan føle oss litt verre fordi det å skade seg kan være noe man føler en trang til å gjøre mer av. Det kan bli en slags vond spiral som er vond å komme bort fra.

Jeg vil anbefale deg å be om samtale hos helsesykepleier på skolen din. Der kan du si det du sier til oss. Det å snakke med noen om tanker og følelser kan gjøre at du føler deg mindre alene og at du får det bedre.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese. Kanskje det står noe der du kan kjenne deg igjen i?

Ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart. Du er god som gull.

Hilsen psykiatrisk sykepleier