Har begynt å grue meg til mørketiden.

Hei jente 17 år

Jeg er enig med deg i at du trenger litt støtte i form av en samtalepartner, men jeg skjønner at det kan være vanskelig å ta det første steget og be om hjelp. Det er forståelig at mørketiden er spesielt vanskelig og at du allerede nå har begynt å grue deg til den tiden. Mørketid krever nesten dobbel innsats for å ha det godt, noe som ofte kommer mer av seg selv i lyset. 

Innsatsen som kreves handler mye om tanker og den indre samtalen du har med deg selv, men også i stor grad om hva du fyller dagene med og de menneskene som du omgir deg med. Du skriver også selv at de gode dagene er fylt med aktiviteter og at du klarer å være sosial. 

Når du ikke har det bra, er det lett å slutte med de tingene som du likte å gjøre før og heller havne i et mønster som forsterker det triste, f.eks. med negativ tolkning av virkeligheten, overtenking og noen ganger tanker om døden. Mange isolerer seg også fordi de ikke orker å være sammen med andre. Det er depresjonens «språk». For å snu et slikt mønster trenger man ofte hjelp, både av de nærmeste, men også ofte av de profesjonelle. Jeg vil anbefale deg å se en kort film om depresjon, trykk her.

Det å snakke om hva som skjer inni oss, krever litt øvelse. Å f.eks. starte med å skrive ned hva du tenker og føler, kan være en fin start.

Jeg vil også gi deg et tips om å forsøke å ha mest mulig medfølelse med deg selv. Mange  ungdommer lar negative tolkninger av omgivelsene og seg selv være styrende for hvordan de lever livet sitt. Prøv å være raus og akseptere dine feil, si til deg selv at du er bra nok, da blir livet litt lysere.

Håper du tar første steget og ber om hjelp! Lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no