Spørsmål og svar

Jeg sliter med å åpne meg om følelser. Hva kan jeg gjøre?

Jente, 17

Hei(jeg bor på instu. pga rus og adferd) jeg har ALLTID slitt med å åpne meg om følelser. jeg sier ikke når ting er vanskelig,og om noen spør så lyver jeg om hvordan jeg har det,uansett om de spør om veldig dirkete ting som bør være lett å bare være åpen om,så klarer jeg ikke. I det siste har jeg trengt å åpne meg,men uansett hvor mye jeg vil så klarer jeg ikke.skjønner ikke hvorfor jeg er sånn,jeg prøver å vise at det ikke går bra med meg,men gjør det veldig diskré så de ikke ska skjønne at jeg gjør det med vilje,vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Ruser bort mye følelser, jeg sier at jeg gjør d pga kjedsomhet, fordi jeg ikke tørr å åpne meg. Har nettopp flyttet får 5.gang på 8mnd. Så må bygge opp nye relasjoner igjen, er redd får at jeg skal vi trygg her får å så måtte flytte igjen, vet ikke om det er en grunn til at jeg ikke åpner meg. Har dere tips til hvordan jeg kan åpne meg, når det er umulig? hvordan får jeg dem til å se meg og ta isjativ til å få meg til å snakke om følser

Svar

Hei jente 17 år

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du har det vondt og at du har opplevd mye vondt i livet ditt. Det høres ut som du er både redd og bekymret og at du beskytter deg.

Det å ruse seg kan være en måte og beskytte seg på. Du har flyttet mye og du er redd for at du må flytte igjen. Du både vil åpne deg men tør ikke. Det er ikke rart du blir forvirret og redd!

Følelser kan være komplisert. Men vi har dem alle sammen og vi trenger dem. De gir oss nyttig informasjon om hvordan vi har det og hva vi vil og trenger.  Noen mennesker er i god kontakt med sine følelser mens andre dytter de litt bort fordi de er vonde eller såre.

Mitt aller beste råd til deg er å våge og si til noen det du sier til oss. Det å lyve eller diskre vise på andre måter at du ber om hjelp er ikke alltid så lett for andre å forstå.

Vi må noen ganger våge og si at vi har det vondt men at vi kanskje ikke helt vet hvorfor. Da kan vi få hjelp til å sortere i tanker og følelser og forstå det som skjer.

Noen ganger kan vi mange følelser tilstede samtidig. Vi kan være redde og triste, eller sinte og kanskje glade. Ofte når vi ikke vet så kan det bli til en klump med uro og ubehag.

Innerst inne så tror jeg mange frykter at de skal bli avvist eller forlatt. Dette er for mange sårt og vondt og man vil jo unngå det.

Jeg vet jo ikke hvordan det er for akkurat deg. Men du bør snakke med noen og åpne opp om det som er vondt. Da får du bedre utbytte av behandlingen og du vil få det bedre.

Dersom det er vanskelig å si - så kan du si det. Noen syns det hjelper å skrive ned på en lapp - da får man ut det man tenker på.

Når noen spør deg direkte så tenk på hva som skjer dersom du svarer ærlig. At det ikke går så bra akkurat nå. Det å våge og si det kan gjøre at man blir redd og da er det ofte lettere å la være og si noe. Da kan man også bli tristere og føle seg mer ensomme.

Jeg håper dette ga deg noen innspill du kan ha nytte av. Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 4.9.2020

Oppdatert: 4.9.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål