Spørsmål og svar

Jeg sliter veldig med meg selv....

Jente, 16

Hei, jeg er en jente på 16 år som sliter veldig med meg selv. Jeg tenker ofte på å ta livet mitt, og hvert fall når jeg ikke får «viljen min». Men det er ikke sånn, jeg er ikke bortskjemt å bare vil ha viljen min hele tiden. Men jeg krangler ofte med kjæresten min og jeg blir så sinnsykt frustrert at jeg sier så mye stygt. Da blir han veldig lei seg og sint å vil egt ikke prate med meg. Da faller jeg helt sammen, fordi jeg har dratt ting så langt at han ikke greier å vøre støttende fordi jeg har hvert så slem. Sånne episoder skjer nesten vær eneste dag, og det går utover meg og han veldig mye. Også familien min. Har hvert lagt inn på ungdoms psykiatrisk en natt og det var mitt støtte mareritt. Jeg går også til bup. Jeg føler jeg har gått tom for folk å få trøst hos, mamma kan bli veldig sur hver gang jeg får disse «anfallene», kjæresten min orker lite lenger og pappa aner ikke hva han skal gjøre.

Svar

Hei jente 16 år

Takk for at du forteller til oss hvordan du har det med følelser. Jeg forstår at det er slitsomt for deg å ha det slik og at de rundt deg får deg til å føle at de ikke kan gi deg det du trenger.

Følelser er krevende og de kan være intense. Men vi har dem alle sammen og de har en funksjon for oss.

Når vi blir stresset eller aktiverte så er det lett å få sterkere følelser og da mister man noen ganger evnen til å tenke helt klart. Man mister oversikten over situasjonen og hva som vil være mest hensiktsmessig å gjøre. Da kan man si og gjøre ting man angrer på i ettertid.

Hva kan du gjøre?

Forsøk og tenk ut hva kjæresten din gjør som trigger deg. Hva skjer  når dere krangler?

Ved å identifisere dette så vil det være lettere for deg å øve deg på at du kan ta en time-out i slike situasjoner. Ved å ta en time-out så får du mulighet til å roe ned aktiveringen og tenkehjernen eller fornuften kobler seg på igjen. Da blir det lettere å kommunisere uten at man sier ting man angrer på etterpå.

Dette er selvsagt ikke lett men med litt øvelse og bevisstgjøring så er det mulig. Det kan også være slik at du og foreldrene dine og kjæresten din kan sammen finne måter og stoppe opp på i de situasjonene som er mest vanskelig.

Det å ikke bli hørt eller føle seg sett eller forstått er frustrerende. Da må vi øve oss og forsøke så godt vi kan og gi uttrykk for det vi egentlig vil. Det er lettere når vi ikke er for aktiverte av sterke følelser.

Kanskje du kan snakke med behandleren din på BUP om dette også?

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

 

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 16.9.2020

Oppdatert: 16.9.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål