Jeg føler jeg er i veien for alle og vil ha hjelp av en voksen.

Jente, 14

Jeg har litt selvmordstanker. Jeg føler meg i vejen for alle. Feit, lat og dum er jeg. Den siste uka har jeg vært veldig veldig lei meg for ingen grunn og det går ikke over, til og med folk i klassen legger merke til at jeg er lei meg. Jeg snakker med helsesøster til vanlig om hvordan jeg har det, men jeg føler ikke at det hjelper noe. Jeg er lei av å føle meg ubrukelig. Enten vil jeg ha hjelp og en god klem av en voksen (helst av mammaen til kjæresten min, men jeg føler samtidig at det blir for dumt at hun skal høre på hvordan jeg har det inni meg, og hun har jo to unger selv å passe på, så hvorfor bry seg og hjelpe meg da? Jeg er bare kjæresten til den ene ungen hennes..) (jeg og kjæresten min har vært i lag i to år nå ca, og foreldrene hannes bryr seg om meg (sier di værtfall), og de jenner meg en god del) Jeg vil ha hjelp av en voksen (ikke foreldrene mine) nå, eller så vil jeg bare stoppe alt nå. Jeg synes det er vanskelig å være meg akkurat i denne tia, men jeg vet ikke hvorfor..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år

Det høres ut som du har begynt å si veldig stygge ting til deg, det er vondt og sårende, selv om det kommer fra deg selv.

Kan det hende at du dømmer deg selv hardere enn du dømmer andre? Hvis du forsøker å ta et vennligere blikk på den indre samtalen som du har med deg selv, finnes det noe annet du kan si til deg som ikke er så sårende? Noe som bygger deg opp og ikke ned? Pass på at du ikke stiller umulige krav til deg selv, men er litt mer raus og forsøk å ha litt aksept og medfølelse.

Så, hvordan få mer medfølelse med seg selv? Her er noen tips:

Det første du må gjøre er å bli bevisst på ditt selvkritiske indre. Hva er det egentlig du sier om deg selv? Skriv det gjerne ned, slik at du ser det svart på hvitt. Fortjener du slik omtale? Skulle du være like hard mot dine venner?

- Ta et oppgjør med de tankene som jeg vil kalle mobbetanker (feit, lat og dum o.s.v.) og spør deg selv om dette er tanker som gjør at du blir mer eller mindre glad i deg selv?

- Gi deg selv en "tabbekvote", du får gjøre minst 5 feil om dagen og hver gang du gjør noe du ikke synes var bra nok, så "plasserer" du det i tabbekvota?

- Våg å være svak; fortell om motgang og nederlag til andre. Det gjør deg bare menneskelig (og sterkere).

- Ikke mål din lykke og fremgang gjennom andre menneskers øyne.

- Ikke vær så kritisk, alle har nok med sine egne problemer. Det er som oftest ikke andre som kritiserer deg, det er deg selv.

...og sist, men ikke minst, vær snill mot deg selv. Du har tydeligvis mye å være glad for, en kjæreste og moren til kjæresten som du liker. Dette anerkjenner du og det er veldig bra.

Det høres ut som om din kjærestes mor er en trygg voksenperson for deg. Hva om du forsøker å åpne deg litt for henne? Slik kan man ofte få en enda bedre relasjon til noen.

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Ønsker deg alt godt! Har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 16.9.2020

Oppdatert: 16.9.2020